Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha

Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha
Født		1. sep. 1878[1][2][3] Coburg
Død		16. apr. 1942[1][2][3] (63 år) Schwäbisch Hall[4]
Beskjeftigelse		Aristokrat
Ektefelle		Ernst II. zu Hohenlohe-Langenburg (1896–1942) (avslutningsårsak: død)[5]
Far		Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha
Mor		Maria Alexandrovna av Russland
Søsken		Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha Victoria Melita av Sachsen-Coburg-Gotha Princess Beatrice of Saxe-Coburg and Gotha Marie av Edinburgh
Barn		Marie Melita av Hohenlohe-Langenburg Gottfried zu Hohenlohe-Langenburg Irma Helene zu Hohenlohe-Langenburg Princess Alexandra of Hohenlohe-Langenburg[6] Prince Alfred of Hohenlohe-Langenburg[6]
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Det tyske riket
Gravlagt		Langenburg
Utmerkelser		Indias kroneorden
Våpenskjold
Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha på Commons

Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha, fyrstinne av Hohenlohe-Langenburg (1878–1942) var en britisk-tysk prinsesse og titulærfyrstinne.

Alexandra var datter av prins Alfred, hertug av Edinburgh, den andre sønn av dronning Viktoria av Storbritannia, og Maria Alexandrovna av Russland, datter av tsar Aleksander II av Russland.

Alexandra vokste opp først i Storbritannia, mellom 1886 og 1889 på Malta, der faren hadde tjenestedsted i den britiske flåte, og deretter i Coburg, der faren var blitt tronarving og senere regjerende hertug. Hun ble sammenlignet til sin ulempe med sine søstre, som ble sagt å være vakrere og intelligentere. Hennes mor Maria Alexandrovna anså at jenter burde gifte seg så unge at de enda ikke hadde blitt intellektuelt selvstendige, og arrangerte derfor tidlig hennes ekteskap.

Den 20. april 1896 inngikk Alexandra ekteskap i Coburg med arveprins Ernst II av Hohenlohe-Langenburg (1863–1950). Øvrige familiemedlemmer var ikke helt fornøyde med dette, ettersom maken ikke tilhørte et regjerende fyrstehus, men bare et mediatisert slikt. Familien residerte på slottet Langenburg i Langenburg, og fra 1900 i Coburg, da ektemaken fungerte som midlertidig regent i Sachsen-Coburg-Gotha under den nye hertugen (Alexandras fetter) Karl Edward av Sachsen-Coburg-Gothas mindreårighet fra 1900 og frem til 1905.

Selv etter regentskapets slutt i 1905 oppholdt arveprinsessen og hennes barn seg i Coburg fra tid til annen ved morens hoff, så vel som i Langenburg, mens Ernst ofte var fraværende på grunn av sine politiske ambisjoner. Alexandra foretok også en rekke reiser, spesielt til Sør-Frankrike, hvor moren hennes eide en eiendom nær Nice, samt til Romania for å besøke søsteren dronning Maria (gift med Ferdinand I av Romania), og til Sveits.^[7][8]

Alexandra og Ernst fikk fem barn:

• Gottfried (1897–1960), familieoverhode for fyrstehuset Hohenlohe-Langenburg

⚭ 1931 Margarita av Grekenland (1905–1981),

• Marie Melita (1899–1967)

⚭ 1916 Frederik II av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg (1891–1965),

• Alexandra (1901–1963)
• Irma (1902–1986)
• Alfred (død 1911)

Alexandra ble titulærfyrstinne da ektemaken arvet tittelen fyrste i år 1913. Under Første verdenskrig arbeidet hun som hjrlprsykepleierske for Røde Kors i et krigslasarett i Coburg.

Hennes eldste sønn, Gottfried/Geoffrey,ble ubehagelig navngitt som en tiltalt under formynderskapet til Gloria Vanderbilt («Little Gloria») mellom moren Gloria Laura Mercedes Morgan (1904–1965) og barnets tante, Gertrude Vanderbilt Whitney.

Alexandra gikk, likesom flere av sine barn, inn i nazistpartiet den 1. mai 1937, seks år etter at ektemaken hadde blitt medlem av partiet.

• Jonathan Petropoulos: Royals and the Reich, Oxford University Press, New York, 2006, ISBN 0-19-516133-5
• *John Wimbles: «A Forgotten Princess: Alexandra of Hohenlohe-Langenburg», i Royalty Digest Quaterly, 2004 og 2005, ISSN 1653-5219.
• Charlotte Zeepvat: «The other one: Alexandra of Hohenlohe-Langenburg», i Royalty History Digest.