Bernardo Houssay
Bernardo Houssay | |||
---|---|---|---|
Født | 10. apr. 1887[1][2][3][4] Buenos Aires, Argentina | ||
Død | 21. september 1971 (84 år) Buenos Aires, Argentina | ||
Beskjeftigelse | Lege, kjemiker, farmasøyt, entomolog, biolog | ||
Utdannet ved | Facultad de Ciencias Médicas National School of Buenos Aires | ||
Ektefelle | María Angélica Catán | ||
Nasjonalitet | Argentinsk | ||
Gravlagt | La Chacarita Cemetery | ||
Medlem av | 12 oppføringer Royal Society (1943–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det pavelige vitenskapsakademi[5] American Academy of Arts and Sciences Academia Argentina de Letras Academia Nacional de Medicina de Argentina Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Academia Nacional de Ciencias Morales y Políticas National Academy of Sciences (1940–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1928–)[6] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1947) | ||
Arbeidssted | Universidad de Buenos Aires | ||
Fagfelt | Fysiologi Endokrinologi | ||
Doktorgrads- studenter | Luis Federico Leloir Juan Carlos Fasciolo | ||
Kjent for | Glukose | ||
Bernardo Houssay på Commons |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1947 |
Bernardo Alberto Houssay (1887–1971)[7] var en argentinsk fysiolog og professor i fysiologi. Han begynte å studere farmasi bare 14 år gammel og ble utnevnt til professor i fysiologi ved Universitetet i Buenos Aires i 1910.[8]
Houssay ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1947, sammen med ekteparet Carl Ferdinand Cori og Gerty Cori fra USA. Hossay mottok prisen for sin oppdagelse av hypofyseforlapp-hormonets betydning for sukkerstoffskiftet, og ble tildelt halvparten av prispengene. Ekteparet Cori delte den andre halvparten for å ha utredet glykogenets katalytiske konversasjon og regulering av hormoner fra adenohypofysen.[9]
Houssay ble innvalgt som utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1945.
Bibliografi
- Functions of the Pituitary Gland. Boston, 1936.
- The Hypophysis and Secretion of Insulin. Journal of Experimental Medicine, New York, 1942, 75: 547-566.
- Escritos y Discursos. Buenos Aires, 1942.
- The Role of the Hypophysis in Carbohydrate Metabolism and in Diabetes. Nobelprisforedraget, 1947.
- Fisiologia Humana. Buenos Aires, 1950.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bernardo Alberto Houssay, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernardo-Houssay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Bernard Houssay, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID bernardo-alberto-houssay, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bernardo Houssay - Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ «Bernardo Houssay - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1947». www.nobelprize.org. Besøkt 10. desember 2016.
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1947 hos Nobelprize.org
- (en) Bernardo Houssay hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1947
- v
- d
- r
- 1926: Fibiger
- 1927: Wagner-Jauregg
- 1928: Nicolle
- 1929: Eijkman / Hopkins
- 1930: Landsteiner
- 1931: Warburg
- 1932: Sherrington / Adrian
- 1933: Morgan
- 1934: Whipple / Minot / Murphy
- 1935: Spemann
- 1936: Dale / Loewi
- 1937: Szent-Györgyi
- 1938: Heymans
- 1939: Domagk
- 1943: Dam / Doisy
- 1944: Erlanger / Gasser
- 1945: Fleming / Chain / Florey
- 1946: Muller
- 1947: Carl Cori / Gerty Cori / Houssay
- 1948: Müller
- 1949: Hess / Moniz
- 1950: Kendall / Reichstein / Hench
- Hele listen
- 1901–1925
- 1926–1950
- 1951–1975
- 1976–2000
- 2001– i dag
Portaler: Vitenskap | Helse