Dunderlandsdalen

Dunderlandsdalen
Ranelva i Dunderlandsdalen
Land		Norge
Dunderlandsdalen 66°23′01″N 14°34′04″Ø
Dunderlandsdalen på Commons

Dunderlandsdalen (pitesamisk: Dunndaravuobme) er et dalføre i Rana kommune, på Helgeland i Nordland.

Ranelva har sitt utspring i dalen, ved Elvmøthei, nord for Krokstrand. I møtet mellom Randalselva og Virvasselva oppstår Ranelva, før den begynner sin 130 km lange ferd sørvestover til Ranfjorden ved Ytteren i sør.

Sentrale steder – fra foten av Saltfjellet i nord og sørover – er Krokstrand, Bjøllånes, Storvoll, Dunderland, Eiterå, Nevernes, Storforshei, Nevermoen og Røssvoll.

Plurdalen, Røvassdalen, Bjøllådalen, Grønfjelldalen og Virvassdalen er noen av sidedalene.

Navnet har dalen fått etter avisa Dunderlandsdølen som ble grunnlagt av Redvald Knudtson i 1902. Inntil da ble dalføret kalt Norddalen.

E6 følger dalen fra Røssvoll, 10 km nord for Mo i Rana, nordover til Saltfjellet. Illhøllia tunnel, mellom Nevermoen og Røssvoll, ble åpnet i 2002. Traseen til E6 er betydelig endret og omlagt, som følge av veiprosjektet E6 Helgeland nord, som ble innledet sensommeren 2015 og fullført i 2021/2022.

Som en del av Dunderland Iron Ore Companys anlegg i 1902 ble det anlagt jernbane, Dunderlandsbanen, fra Storforshei til Gullsmedvika, en strekning på ca. 24 km. Siden 1947 har denne traseen inngått som en del av Nordlandsbanen, som følger dalen nordover til Saltfjellet.

Se Nordlands geologi

Dunderlandsdalen er kjent for store forekomster av jernmalm, glimmerskifer og tildels marmor.

Berggrunnen i Dunderlandsdalen består av kaledonske skifre som har gitt grunnlag for bergverksdrift; blant annet på fauskemarmor som også finnes på Fauske. På Storforshei har det vært utstrakt drift på jern.

Dalen har vært bebodd siden steinalderen. Arkeologiske funn vitner om tilstedeværelsen av stridsøkskulturen, som det eneste eksempel på denne kulturhorisonten i innlandet i Nord-Norge.

Sommeren 2003 oppdaget en dansk turist en «stridsøks» (Streitaxe) eller «båt-øks» av svensk-norsk type. Øksa ble funnet ved møtepunktet mellom Ranelva og elven Eiterå i Dunderlandsdalen, og funnet ble gjort mens vannstanden var særlig lav. Øksa er datert til 2800–2400 f.Kr. Øksa ble overlevert kulturavdelingen ved Rana Museum den 1. juli 2004. Dette er det første arkeologiske funnet av den stridsøkskulturen i innlandet i Nord-Norge. I 1913 ble det oppdaget en 20 cm lang øks fra den samme kulturhorisonten på Brattland i Utskarpen.^[1][2]

Den var neppe noe funksjonelt redskap, men en pynteøks – et symbol på verdighet og sosial lagdeling. Kanskje tilhørte den en lokal høvding.

Stripen på øksens baksiden ligner en støpekant, og er en etterligning av støpte bronseøkser fra Skåne eller Danmark. Øksen er, ifølge geologen Barbara Prisemann (f. 1957) ved Naturhistorisk avdeling, Rana museum, laget av bergarten grønnskifer.

• 
  Skrått ovenfra
• 
  Skrått ovenfra
• 
  Skrått ovenfra
• 
  Skrått ovenfra
• 
  Ovenfra
• 
  Ovenfra
• 
  Baksiden
• 
  Baksiden

Se Norsk bergindustrihistorie

Siden 1799 har jernmalmleiene i dalen vært kjent, og den første industrielle utnyttingen av malmen skjedde i regi av Dunderland Iron Ore Company i flere driftsperioder, den første fra 1902. Selskapet ble avviklet i 1947. Fra 1937 har Rana Gruber drevet utvinning av malmen. Norsk Jernverk ble etablert i 1946 og startet drift på magnetitt og hematitt i Mo i Rana i 1964 på malm fra Dunderlandsdalen.

Under andre verdenskrig hadde nazistene en rekke fangeleirer i Dunderlandsdalen. Disse huset russiske og polske krigsfanger som nazistene brukte til byggingen av Nordlandsbanen. Rester etter disse leirene står der fortsatt.

Den 5. juli 1948 inntraff Dunderlandsdalen-ulykken da en buss kjørte av veien og havnet i Ranelva. Av de 21 ombord, mistet 16 personer livet. De omkomne var alle sørsamer på vei hjem til Helgeland og Nord-Trøndelag fra stiftelsesmøte i Norske Reindriftssamers Landsforbund i Tromsø.

Sommeren 1995 inntraff en ulykke i forbindelse med en landsdelsleir for Norges speiderforbund på Gullbekkheia. En jente på 12 år forsvant i Stormdalsåga, en sideelv til Ranelva, og ble aldri funnet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Dunderlandsdalen (Storforshei holdt utenom):