Emma Matthiasen

Emma Matthiasen
Født		2. nov. 1890[1][2][3][4] Christiania
Død		8. mai 1975[1][3][4] (84 år) København
Beskjeftigelse		Billedhugger
Utdannet ved		Statens håndverks- og kunstindustriskole Statens kunstakademi Det Kongelige Danske Kunstakademi
Søsken		Thyge Matthiasen
Nasjonalitet		Norge Danmark
Emma Matthiasen på Commons

Emma Christine Matthiasen (født 2. november 1890 i Kristiania, død 8. mai 1975 i København) var en norsk-dansk billedhugger.

Hun tilbragte mye tid i Danmark, og var derfor påvirket av sin tids danske samtidskunst. Den danske innflytelsen ble fremhevet i samtidig omtale av hennes kunstneriske virke:

«Det som utmerker Emma Matthiasens kunst er nettopp sansen for den strenge og klare form, som i forbindelse med en overmåte følsom og meget vakker overflatebehandling gir ganske delikate stoffvirkninger og en livfull karakteristikk.»^[5]

Hun var datter av avdelingssjef Wictor Wiggo Matthiasen (1843–1915) og Caspara Louise Christophersen (1855–1932). Hun var gift med den danske pianisten Uno Browall.^[6][7]

Hun var utdannet i ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Kristiania. Deretter studerte hun videre i København under Einar Utzon Frank fra 1919 til 1927.^[6][8] Utzon-Frank hadde i denne perioden to andre norske elever, henholdsvis Anne Grimdalen og Asbjørg Borgfelt.^[9]

Emma Matthiasen debuterte som kunstner i 1920 på Charlottenborg Forårsudstilling i København.^[7] I 1921 debuterte hun på den norske Høstutstillingen.^[8] I 1922 laget hun en portrettbyste av forfatteren Gunnar Larsen som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo.^[10] I 1927 ble gutteportrettet Hans Jacob støpt i bronse; bysten ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år. To år senere laget hun et bronseportrett av Else Lorentzen som Nasjonalgalleriet kjøpte inn for midler fra Benneches legat.^[11] I verket Norsk kunsthistorie (Gyldendal, 1983) fremheves portrettet av Else Lorentzen:

„«Else Lorentzen» (1929) er med sin utsøkte materialbehandling og detaljering et klassisk, for ikke å si klassistisk, toppstykke innenfor norsk portrettkunst.“^[9]

I krigsårene 1940–45 oppholdt hun seg på nytt i Danmark. Hun foretok også kortere studiereiser til Italia og Hellas 1924, 1925 og 1926. I 1950 besøkte hun Paris. Hun var periodevis bosatt i Danmark frem til hun døde i 1975.^[6]

Matthiasen ble en anerkjent kunstner som fikk en rekke offentlige og private utsmykningsoppdrag. Hun modellerte en bronsemedalje som markerte geologen Waldemar Christopher Brøggers 80-årsdag i 1931.^[12] Hun var en av kunstnerne som ble utvalgt til utsmykningsoppdrag i det nye rådhuset i en konkurranse som ble gjennomført i 1937-1938. I 1945 ble Matthiasens byste av arkitekt Arnstein Arneberg avduket i Oslo rådhus.^[13][14] Senere fikk hun i oppdrag å utforme 17 små relieffer i bronse til himlingen på Rådhusets søndre balkong. Disse relieffene var på plass i 1950, og forestiller havfruer, havmenn, fugl og fisker.^[15] Da myntforskeren Hans Holst fylte 60 år i 1951 ble det laget en medalje i bronse med portrett modellert av Matthiasen, og gravert og preget av Øivind Hansen.^[16] Både medaljen som markerte Holsts jubileum og en medalje med portrett av professor Gunnar Rudberg fra 1930 ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo i 1951.^[17]

Matthiasens byste av Elias Kræmmer (Anthon B.Nilsen) ble avduket i Svelvik i 1955 i forbindelse med hundreårsjubileet for hans fødsel.^[18]

I 1955 ble Matthiasens portrett av politikeren Aldor Ingebrigtsen (1888-1952) avduket i Televerkets bygg i Tromsø. To år senere ble hennes monument over Ingebrigtsen reist på hans gravsted på Tromsø gravlund; dette arbeidet var et bestillingsverk for Nord-Troms Arbeiderparti.^[19] I 1960 ble hennes minnesmerke over ordfører Alfred Hansen avduket i Bruparken i Tromsdalen.^[6]

I 1961 ble hennes skulptur Havfruen plassert på Slattum i Nittedal.^[20] I 1963 kjøpte Molde kommune inn skulpturen Mor med liten gutt, som ble plassert i Alexandria-parken.^[21] Pikeportrettet Duck ble modellert i 1942, men først støpt i bronse i 1967, etter at Nasjonalgalleriet hadde kjøpt det fra kunstneren i 1966.^[11]

Bruvik kirke har et portalrelieff utformet av Matthiasen.^[22] Hun har utført flere utsmykningsarbeider i og ved norske kirker; et granittrelieff som forestiller erkeengelen Michael flankert av apostelen Johannes og profeten Moses finnes i Glemmen nye kirke i Fredrikstad.^[23][8] I 1966 ble hennes monument over Leiv Tveit, som var grunnlegger av og bestyrer for Bakkebø institusjon for psykisk utviklingshemmede barn og unge, avduket ved Bakkebø kirke i Egersund.^[24] En granittgruppe utført av Matthiasen finnes på Bragernes kirkegård i Drammen.^[25] Hun har også portrettert skuespillerinnen Tore Segelcke.^[26]

Emma Matthiasen ble selv portrettert av billedhuggeren Hanna Jessen.^[5]

På 1950- og 1960-tallet ble Emma Matthiasen engasjert av Åsmund S. Lærdal til å modellere lekedukker for hans firma i Stavanger. Lærdal var kvalitetsbevisst og knyttet til seg flere andre fremstående kunstnere til å utforme ulike produkter for sin bedrift, som startet som et forlag, deretter ble leketøysprodusent for så å ende opp som utvikler og produsent av livredningsutstyr. Da livredningsdukken som senere fikk navnet Resusci Anne skulle få sitt visuelle uttrykk, besluttet Lærdal å basere dukkens ansikt på en kjent dødsmaske av en pike som druknet seg i Seinen i Paris på 1800-tallet. Han engasjerte da Matthiasen til å modellere dukkeansiktet med dødsmasken som utgangspunkt.^[27]

• 1917: Enkedronning Josephines legat
• 1924-1925: Houens legat
• 1927: Henrichsens legat
• 1928: Mohrs legat
• 1937: Benneches legat
• 1950: Røwdes legat
• 1952: Statens reisestipend
• 1952: stipend fra Fondet for dansk-norsk samarbeid
• 1955: stipend fra Statens kunstfond
• 1957: Statens reisestipend
• 1964: Oslo bys kulturstipend
• 1974 – : Statens stipend for eldre fortjente kunstnere

Emma Matthiasen ble en rekke ganger på 1930-, 1940- og 1950-tallet innvalgt til Tilsynsrådet for Kunstnernes Hus i Oslo, som representant for billedhuggerne.^[28] I 1950 var hun medlem av kunstnerjuryen som valgte ut arbeider til «Den offisielle finske utstilling» i Oslo.^[29] Medlemmene av juryen og andre norske billedhuggere var også representert på denne utstillingen, og Matthiasen deltok med fem skulpturer.^[29]

• Om Emma Matthiasen i Norsk Kunstnerleksikon (1982-1986)
• (da) Emma Matthiasen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon