Erik Andreas Colban
Erik Andreas Colban | |||
---|---|---|---|
Født | 12. des. 1912 | ||
Død | 22. okt. 1987 (74 år) | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Embete |
| ||
Far | Erik Colban | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Deltagermedaljen |
Erik Andreas Colban (født 12. desember 1912 i Oslo, død 22. oktober 1987 i Nice i Frankrike)[1] var en norsk diplomat og ambassadør.[2][3]
Han var sønn av ambassadør Erik Colban (1876–1956) og Karen Marie Holter (1881–1975). Erik Andreas jr. ble født på en tid da faren var mellom posteringen i Stockholm og Rio de Janeiro. Etter examen artium 1931 og en cand.jur. 1937, jobbet han fra 1938 ved et forskningsinstitutt i sveitsiske Genève. Samme året startet han også å jobbe for Utenriksdepartementet, hvilket innebar at han i 1949 giftet seg med ministerdatter Martha Advocaat (1923–2007).[4] Han tilføyde en dr.juris. i 1962 på avhandlingen Stortinget og utenrikspolitikken, utgitt på Universitetsforlaget i 1961. Etter at han ga seg i 1981 bosatte han seg i Nice. For noe han gjorde under den andre verdenskrig mottok han Deltakermedaljen (med rosett). For alt han gjorde ellers mottok han St. Olavs Orden i 1968, da han var stasjonert i Oslo.
Posteringer
- 1938 midlertidig sekretær ved UD i Oslo
- 1940 sekretær ved legasjonen i London i England
- 1941–1945 midlertidig sekretær for UD som befant seg i London
- 1946 konstituert sekretær ved legasjonen i Haag i Nederland
- 1947 konstituert byråsjef ved UD i Oslo, fast utnevnt i 1951
- 1952–1959 ambassaderåd ved Norges ambassade i Stockholm
- 1959–1963 generalkonsul i Cape Town i Sør-Afrika
- 1963–1967 ambassadør til Norges ambassade i Buenos Aires i Argentina, sideakkreditert til Asunción og Montevideo i Uruguay
- 1967–1973 ekspedisjonssjef i UD sin kulturavdeling
- 1973–1981 ambassadør til Norges ambassade i Bern i Sveits, sideakkreditert til Den hellige stol