Hans Bjørnstad
Hans Bjørnstad | |||
---|---|---|---|
Født | 18. mars 1928 Lier | ||
Død | 24. mai 2007 (79 år) | ||
Beskjeftigelse | Skihopper | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Bjørnstad på Commons |
Hans Bjørnstad (født 18. mars 1928 i Lier, død 24. mai 2007) var en norsk skihopper. Han representerte Ski- og Ballklubben Drafn, og ble verdensmester i hopp i 4.Februar 1950 i Lake Placid.
Bjørnstad født på Sandaker Gård i Lier. Allerede som 11-åring tok han flere premier i lokale hopprenn i 1940. Etter krigen var han tilbake i 1946 som junior. Det året tok han 5 førstepremier, han ble nummer tre i junior-NM og nummer 5 i Holmenkollen. Året etter ble han nr. 6 i NM. I 1948 vant han fem skirenn, bl. a. kretsmesterskapet, og han tok en sjetteplass i Holmenkollen. Det viktigste som skjedde i 1949 var at han ble med i uttagningsrennet til VM i Lake Placid. Men han gjorde seg også bemerket ved å vinne hopprenn i både Drafnkollen og Skuibakken. Han ble nr. 6 i Holmenkollen det året.
Verdensmester
Ved juletider 1949 reiste han inn til Skuibaken for å trene med landslaget. Hansteen Johansen, som var den sentrale skilederen da, hadde oppfordret ham til å dra dit. Det endte med at Bjørnstad kom med i hopptroppen til VM i Lake Placid som sjuendemann på laget! Etter noen oppvarmingsrunder i OL-bakken var det ingen tvil om at han måtte få starte i selve VM-hopprennet. Hans Bjørnstad presterte over evne i konkurransen, og den eneste som var i nærheten av å true ham, var svensken Thure Lundgren. Men Bjørnstad var klart best til slutt og han ble verdensmester i hopp 1950! Han hadde de to lengste hoppene i konkurransen (68 m og 68,5 m) og vant med seks poeng over Lundgren. På bronseplass kom Arnfinn Bergmann.
"Siden det likevel var så mange gode nordmenn med, besluttet jeg meg for å sette alt på et brett. Alt klaffet for meg i dag"...
Det var strålende solskinn og om lag åtte kuldegrader da rennet tok til. Bakken, som hadde fått et lag av nysnø oppå den pulveriserte isen fra isknusemaskinene, var imidlertid vanskelig å mestre. Forholdene innbød i det henseende til forsiktighet, noe som kom tydelig til uttrykk i Petter Hugsteds hopp. Petter satte utfor som førstemann, og 61,5 meter i første omgang var usedvanlig beskjedent av den vanligvis dristige olympiamester av 1948. – Det var at det var de unge hopperne som gjorde den største innsatsen. Arnfinn Bergmann, Chr. Mohn, Thorbjørn Falkanger var våre tre beste etter Bjørnstad, og de tilhører alle den unge garde som i mange år fremover vil kunne være med på å forsvare de norske farver. Det var liksom veteranene Petter Hugsted, Georg Thrane, Lindboe-Hansen og Asbjørn Ruud savnet den nødvendige dristighet til å kunne hevde seg i dagens konkurranse. Alle fire gjennomførte sine hopp i vakker stil, men lengdene ble for små.
- United Press forteller at Trygve Lie var blant tilskuerne da Birger Ruud åpnet rennet med et hopp på 61,5 meter. Dommere var Rolf Børde, Robert Faure, Holger Carlsson og amerikaneren Guttorm Paulsen."
127 meter
Samme år som Bjørnstad tok VM-gull, ble han også nummer to i Holmenkollen og fikk sølvmedalje i NM. Men selv om han fortsatte å hoppe godt utover på 50-tallet, klarte han ikke å kvalifisere seg for flere VM eller OL. Han viste imidlertid sin klasse da han slo til med 127 meter og ble bestemann under et kvalifikasjonsrenn i Oberstdorf 27. februar 1952. Dette hoppet var det lengste han gjorde i sin karriere. Tiden rundt Bjørnstads gjennombrudd var en brytningstid i internasjonal hoppsport. Hans Bjørnstad prøvde nye teknikker. Bl.a. prøvde han ut en ny type sats som senere ble kalt «fartssats». Dessuten hadde han lett for å ligge litt skjevt gjennom svevet. Men mange år senere så vi at hele vedenseliten hoppet på denne måten.
Medaljer i norske mesterskap
Plassering | Øvelse | År |
---|---|---|
Sølv | Spesielt hopprenn | 1950 |
Bronse | Spesielt hopprenn | 1952 |
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Hans Bjørnstad – FIS (skihopping)
- v
- d
- r
- 1924: OL/VM: Jacob Tullin Thams
- 1925: Willen Dick
- 1926: Jacob Tullin Thams
- 1927: Tore Edman
- 1928: OL/VM: Alf Andersen
- 1929: Sigmund Ruud
- 1930: Gunnar Andersen
- 1931: Birger Ruud
- 1932: OL/VM: Birger Ruud
- 1933: Marcel Reymond
- 1934: Kristian Johansson
- 1935: Birger Ruud
- 1936: OL/VM: Birger Ruud
- 1937: Birger Ruud
- 1938: Asbjørn Ruud
- 1939: Sepp Bradl
- 1948: OL/VM: Petter Hugsted
- 1950: Hans Bjørnstad
- 1952: OL/VM: Arnfinn Bergmann
- 1954: Matti Pietikäinen
- 1956: OL/VM: Antti Hyvärinen
- 1958: Juhani Kärkinen
- 1960: OL/VM: Helmut Recknagel
- 1962: Helmut Recknagel
- 1964: OL/VM: Toralf Engan
- 1966: Bjørn Wirkola
- 1968: OL/VM: Vladimir Belousov
- 1970: Garij Napalkov
- 1972: OL/VM: Wojciech Fortuna
- 1974: Hans-Georg Aschenbach
- 1976: OL/VM: Karl Schnabl
- 1978: Tapio Räisänen
- 1980: OL/VM: Jouko Törmänen
- 1982: Matti Nykänen
- 1985: Per Bergerud
- 1987: Andreas Felder
- 1989: Jari Puikkonen
- 1991: Franci Petek
- 1993: Espen Bredesen
- 1995: Tommy Ingebrigtsen
- 1997: Masahiko Harada
- 1999: Martin Schmitt
- 2001: Martin Schmitt
- 2003: Adam Małysz
- 2005: Janne Ahonen
- 2007: Simon Ammann
- 2009: Andreas Küttel
- 2011: Gregor Schlierenzauer
- 2013: Kamil Stoch
- 2015: Severin Freund
- 2017: Stefan Kraft
- 2019: Markus Eisenbichler
- 2021: Stefan Kraft
- 2023: Timi Zajc