Henny Moan

Henny Moan
Moan i 1958
Foto: Rigmor Dahl Delphin
FødtHenny Elisabeth Moan
22. feb. 1936[1][2]Rediger på Wikidata
Talvik
Død8. sep. 2024[3]Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseSkuespiller, politiker Rediger på Wikidata
EktefelleAndré Bjerke (1959–1972)[4]
Partner(e)Ole Paus (1973–1976)[5]
BarnVilde Bjerke[6]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAmandakomiteens ærespris (2010)
IMDbIMDb
Henny Moan på Commons

Henny Elisabeth Moan (1936–2024)[7] var en norsk skuespiller. Hun var fra 1950-årene en av norsk films og teaters fremste kvinnelige skuespillere.

Hun debuterte ved Det norske teatret i 1955 og slo gjennom med roller i de klassiske filmene Ni liv (1957) og De dødes tjern (1958). Hun hadde sentrale kvinneroller på Nationaltheatret, Fjernsynsteatret og Oslo Nye Teater. Hun ble kjent for et bredt publikum for sine mange tolkninger av Henrik Ibsens kvinneroller for Fjernsynsteatret i 1960- og 1970-årene: «Rebekka West» i Rosmersholm (1966), «Irene» i Når vi døde vågner (1973) og «Helene Alving» i Gengangere (1978).[8] Hun spilte Edvarda i NRKs TV-serie Benoni & Rosa (1975). Hun var gift med André Bjerke og samboer med Ole Paus.

Bakgrunn og utdannelse

Henny Moan ble født 22. februrar 1936 i Talvik i Alta.[9] Hun vokste opp i Narvik og Gratangen; oppveksten var preget av andre verdenskrig.[9] Som 17-åring ble hun tatt opp i det første kullet ved Statens Teaterskole i 1953.[10]

Karriere

Hun debuterte i Federico García Lorcas skuespill Yerma ved Det norske teatret i 1955.[9] Samme året medvirket hun i Arne Skouens Barn av solen som var hennes debutfilm. Samarbeidet med Skouen fortsatte med filmen Ni liv, en film som ble Oscar-nominert i klassen for beste utenlandske film.[11] Deretter fulgte en av norsk films klassikere De dødes tjern.

Hun var ansatt ved Det Nye Teater, Fjernsynsteatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det norske teatret i 1978. Moan tolket de fleste store kvinneroller som Jeanne d’Arc, Kameliadamen, Frøken Julie og de fleste av Henrik Ibsens store kvinneroller. I 1988 var hun medgrunnlegger av Hamsun-Selskapet.[trenger referanse] Hun fremstilte den skarpsindige og bestemte Leda i sicence-fiction-serien Blindpassasjer fra 1978.

Hennes siste rolle var i Ad Astra i januar 2007–mai 2008; dette var avskjedsforestillingen hennes på Det Norske Teatret.[12]

Moan representerte Arbeiderpartiet i Bærum kommunestyre 1972–1975.[8]

Familie

Under innspillingen av De dødes tjern traff hun dikteren André Bjerke som hun var gift med fra 1959 til 1972 og fikk datteren Vilde Bjerke med.[13][14][15] Nyttårsaften 1971 møtte hun den elleve år yngre Ole Paus, som hun var samboer med 1973–1976 og fikk en sønn med.[16][17] Ole Paus har sagt at Moan introduserte ham til et etablert kunstnermiljø:

Henny åpnet en verden som jeg overhodet ikke hadde vært i nærheten av. Hun tok meg inn i teaterverdenen, inn i litteraturverdenen, inn i musikkverdenen, og alle hennes venner ble mine venner. En vanvittig generøsitet. Hvis det er noen jeg kan takke for at livet ble som det ble, er det Henny Moan.

Ole Paus[18][19]

Hun bodde nesten 60 år i «kunstnervillaen» Bjerkelundsveien 45 i Bærum, i en bolig hun delte med både André Bjerke og Ole Paus, og der også Jens Bjørneboe bodde hos henne og Paus i 1970-årene.[20] Bjørneboe var André Bjerkes fetter, og hans andre ektefelle Tone Bjørneboe hadde også tidligere vært kjæreste med Bjerke.[21]

Priser og utmerkelser

I 2020 ble Moan utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sin fremragende innsats for norsk kunst- og kulturliv».[22]

I årenes løp mottok hun også følgende priser og utmerkelser:

Filmografi

Referanser

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 140398783, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG Nett, «SISTE: Skuespilleren Henny Moan er død», besøkt 8. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 24. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, «Henny Moan», Norsk biografisk leksikon ID Henny_Moan, besøkt 24. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NRK (8. september 2024). «Skuespilleren Henny Moan er død». NRK. Besøkt 8. september 2024. 
  8. ^ a b Svein Erik Brodal. «Henny Moan». Norsk Biografisk Leksikon. Besøkt 24. mars 2020. 
  9. ^ a b c Brodal, Svein Erik (20. juni 2024). «Henny Moan». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 8. september 2024. 
  10. ^ Thrane, Kristin (8. september 2024). «Skuespiller Henny Moan er død». NRK. Besøkt 8. september 2024. 
  11. ^ 85 års omtale i Aftenposten 22. februar 2021
  12. ^ Ann Christiansen (19. mai 2008). «En stjerne tar farvel». Aftenposten. Besøkt 24. mars 2020. 
  13. ^ «Henny Moan tilbake ved "De dødes tjern"» i Aftenposten (13. oktober 2007)
  14. ^ Ingvill Dybfest Dahl (30. januar 2018). «Livet med André Bjerke: – Enten var det drama, eller så var det solskinn». VG. Besøkt 24. mars 2020. 
  15. ^ Robert Hansen (30. januar 2018). ««De dødes tjern» kan endelig være funnet». NRK Vestfold og Telemark. Besøkt 24. mars 2020. 
  16. ^ Silje Kathrine Sviggum (30. april 2007). «Teaterdronningen». KK. Besøkt 24. mars 2020. 
  17. ^ «Skuespiller Henny Moan er død». Aftenposten. Besøkt 9. september 2024. 
  18. ^ Alf van der Hagen (23. september 2016). «– Jeg tror vår Herre synes jeg har vært en slitsom fyr å ha gående». Dagens Perspektiv. Besøkt 24. mars 2020. 
  19. ^ Svend Erik Løken Larsen. «Henny Moan». Store Norske Leksikon. Besøkt 24. mars 2020. 
  20. ^ Selger kunstnervilla i Bærum
  21. ^ Tore Rem (2010). Født til frihet. [Oslo]: Cappelen Damm. ISBN 9788202310059. 
  22. ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 27. august 2020. 
  23. ^ «Skuespiller Henny Moan hedres av kongen». Arkivert fra originalen 22. september 2020. Besøkt 25. august 2020. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Deutsche Biographie · BIBSYS · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · KulturNav · MusicBrainz