International Ship and Port Facility Security Code

International Ship and Port Facility Security Code (forkortet ISPS) er en utvidelse av SOLAS-konvensjonen om sikkerhet for personell og skip på sjøen.

ISPS er et internasjonalt rammeverk utviklet av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for å sikre beskyttelse av skip og havneanlegg mot trusler fra terrorisme og andre ulovlige handlinger. Koden ble vedtatt i desember 2002 og trådte i kraft 1. juli 2004 som en del av den reviderte SOLAS-konvensjonen.

ISPS-koden ble introdusert som en direkte reaksjon på økt bekymring for sikkerheten til internasjonal skipsfart etter terrorangrepene 11. september 2001. IMO utviklet et sett med regler og prosedyrer for å forhindre at skip og havneanlegg blir mål for terrorhandlinger. Målet var å etablere en ensartet og global tilnærming til sikkerhet i maritime operasjoner.^[1]

EU fulgte opp dette med et felles europeisk regelverk for skip, havneanlegg og havner gjennom forordning 725/2004 og direktiv 2005/65.

Sikkerhetsvurderinger

Både skip og havneanlegg må gjennomføre omfattende sikkerhetsvurderinger for å identifisere potensielle trusler og svakheter.

Sikkerhetsplaner

Basert på vurderingene må skip og havneanlegg utvikle og implementere sikkerhetsplaner som spesifiserer hvordan de skal beskytte seg mot identifiserte trusler.

Sikkerhetsansvarlige

ISPS-koden krever at det utnevnes sikkerhetsansvarlige både for skip (Ship Security Officer) og havneanlegg (Port Facility Security Officer) samt en sikkerhetsansvarlig for rederiet (Company Security Officer).

Kommunikasjon og samarbeid

Effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom skip, havneanlegg og nasjonale myndigheter er avgjørende for å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå. Dette inkluderer rapportering av mistenkelige aktiviteter og trusler.

Opplæring og øvelser

Personell som har sikkerhetsrelaterte oppgaver, må få nødvendig opplæring, og det skal gjennomføres regelmessige øvelser for å sikre beredskap.

Maritim sikring i Norge er regulert gjennom to forskrifter:

Forskrift om sikring av havneanlegg og forskrift om sikring av havner.^[3][4] Kystverket har ansvaret for at regelverket for maritim sikring gjennomføres i norske havner og havneanlegg.^[5]

ISPS-koden beskriver tre maritime sikringsnivå:

• Sikringsnivå 1: Normalt nivå, hvor minimum sikringstiltak alltid skal opprettholdes.
• Sikringsnivå 2: Høyere nivå, hvor ytterligere sikringstiltak skal opprettholdes for en bestemt periode på grunn av økt risiko.
• Sikringsnivå 3: Høyeste nivå, som krever spesifikke tiltak som skal opprettholdes i en begrenset periode når en hendelse er sannsynlig eller nært forestående

ISPS-koden er delt inn i to deler:

Del A: Denne delen er obligatorisk og beskriver de nødvendige sikkerhetstiltakene som må implementeres av skip og havneanlegg.

Del B: Denne delen inneholder veiledende anbefalinger som skal bistå med implementeringen av tiltakene i Del A. Selv om Del B ikke er obligatorisk, blir den ofte brukt som referanse for beste praksis.^[6][7]

Overholdelse av ISPS-koden blir overvåket av de nasjonale maritime myndighetene i hvert land, og det er deres ansvar å sikre at skip som seiler under deres flagg, samt havneanlegg under deres jurisdiksjon, overholder kodens krav.

• IMO – FAQ om ISPS-kode og maritim sikkerhet (engelsk)
• Europaparlamentet og rådets forordning nr. 725/2004 af 31. marts 2004 om bedre sikring af skibe og havnefaciliteter
• Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.