Karen Carpenter
Karen Carpenter | |||
---|---|---|---|
Født | 2. mars 1950[1][2][3][4] Yale – New Haven Hospital | ||
Død | 4. feb. 1983[1][2][3][4] (32 år) Downey Regional Medical Center | ||
Beskjeftigelse | Sanger, jazzmusiker, trommeslager | ||
Utdannet ved | Downey High School | ||
Far | Harold Bertram Carpenter[5] | ||
Mor | Agnes Reuwer Tatum[5] | ||
Søsken | Richard Carpenter (familierelasjon: eldre bror) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Valley Oaks Memorial Park | ||
Medlem av | The Carpenters | ||
Karen Carpenter på Commons |
Karen Anne Carpenter (født 2. mars 1950 i New Haven i Connecticut i USA, død 4. februar 1983, Downey, California) var en amerikansk sanger og trommeslager. Hun dannet på 1960-tallet sammen med sin bror Richard pop-duoen The Carpenters som gjorde stor suksess med vellaget, søtladen "easy-listening" popmusikk.[6][7]
Magasinet Rolling Stone rangerte henne i 2023 på 123. plass over de 200 beste sangerne gjennom tidene.[7] Tidlig i 20-årene var hun og broren berømte etter å ha gitt ut flere bestselgende plater blant annet "Top of the World" og "We've Only Just Begun". Paul McCartney uttalte at Carpenter hadde den beste kvinnestemmen i verden[8] og Elton John regnet henne som en av de største stemmene i vår levetid.[9]
Bakgrunn
Karen og Richard vokste opp i et velstående middelklassestrøk i New Haven, Connecticut. Familien flyttet til Los Angeles i 1963 og Richard begynte å studere musikk ved universitetet. Karen ble en dyktig trommeslager og Richard tok til seg elementer av flere retninger innenfor amerikansk popmusikk.[10][11][12] Richard blir regnet som et musikalsk vidunderbarn. Karen fikk 16 år gammel platekontrakt med et lite plateselskap som ikke hadde ressurser til markedsføring.[8]
Hun var en kort periode gift med Thomas Burris som var finansrådgiver for Ronald Reagan. Karen Carpenter ble forbundet med det republikanske partiet og konservative familieverdier.[13]
Karen Carpenter hadde nesten ingen formell sangutdanning. Hun fikk litt privat opplæring av Frank Pooler, en kordirigent Richard kjente fra college. Pooler ga henne dels undervisning i klassisk sang av blant annet Schumann og dels av sanger Richard hadde skrevet. Øvingene vart under 1 time og en gang i uken. Mens Richard øvde jevnlig og intensivt, øvde Karen lite mellom øktene med Pooler. Pooler fortalte at hun hadde en naturlig stemme som trente lite øving. Pooler anbefalte henne primært å arbeide med de høyeste tonene slik at hun fikk et full utviklet spenn på tre oktaver.[14]
Virke
Sammen med Wes Jacobs etablerte de The Carpenter Trio i 1966. Senere samarbeidet de med John Bettis og spilte inn avanserte demoer i garasjen. Produsenten Jack Daugherty tok med seg demoene til sin kamerat Herb Alpert i A&M records og i 1969 skrev de kontrakt med A&M. De brøt gjennom i 1970. Carpenters soft-pop lydbilde var lett gjenkjennelig: Karens klare stemme og trommespill, Richards piano supplert med avanserte arrangmenter med blåsere og strykere. Ved opptak sang hun ofte veldig nær mikrofonen noe som fanget opp små detaljer i hennes sang. Innspillingene var krevende og de arbeidet ofte i studio flere måneder i strekk. Det var stadige turneer og opptredener. I 1974 kollapset Karen offisielt av overanstrengelse; hun var da nede i 38 kilogram. Etter utgivelsen Passages i 1977 hadde de en pause på 4 år. Hun skrev ikke noen av tekstene selv.[10][11][12] I 1979 spilte hun inn et soloalbum med Phil Ramone; Richard Carpenter og sjefene i A&M likte ikke resultatet opptaket ble lagt bort.[8]
Hun var kjent for evne til å synge i laveste delen av det kvinnelige registeret, som kontraalt.[15][16][17][18][19][20][21] Karen Carpenters kontraalt var uvanlig i popmusikk og utmerket seg fremføring av de laveste tonene. Stemmen formidlet en viss melankolsk sentimentalitet. Hun skilte seg ut ved å være en av få eller den første kvinnelige trommespiller som også var sanger og frontfigur.[11][22]
Søskenparet var gjester hos Richard Nixon i det hvite hus da Nixon hadde besøk av forbundskansler Willy Brandt.[11]
Duoen var kjennetegnet ved en vellaget og søtladen popmusikk, og søskenparet fremsto som tekkelige og skilte seg slik ut i den tids frigjorte rockestil. De sang om kjærlighet, men aldri om sex. Det prektige og kjernesunne imaget, som plateselskapet dyrket, stemte ikke helt med deres holdninger og private livsstil.[10][11][12] Richard Carpenter var hardtarbeidende og hadde den praktiske ledelsen i duoen. Han insisterte på krevende turneer og innspillingsøkter.[8]
Sykdom og død
Carpenter led av anorexia nervosa og var fiksert på diett fra midten av 1970-tallet. Hun oppsøkte profesjonell hjelp mot sykdommen uten særlig resultat.[8] Spiseforstyrrelsen førte til en alvorlig hjertefeil som hun døde av i en alder av 32. Hennes død førte til økt oppmerksomhet rundt anorexia og bulimi nervosa i media. Dette var første gang spiseforstyrrelser ble bredt omtalt og drøftet i amerikanske offentlighet. Diagnosen ble offentlig bekreftet først etter at hun var død.[23][16][13][24][25] Familien stiftet the Karen A. Carpenter Memorial Foundation som støtter forskning på spiseforstyrrelser.[26]
Diskografi som soloartist
- Karen Carpenter (1996)
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID carpenterk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8241055, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66b4drg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nolan, Tom (4. juli 1974). «The Carpenters: Up From Downey». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 5. august 2024.
- ^ a b Stone, Rolling (1. januar 2023). «The 200 Greatest Singers of All Time». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 5. august 2024.
- ^ a b c d e «Remembering Karen Carpenter, 30 Years Later». National Public Radio. 4. februar 2013.
- ^ Stone, Rolling (3. desember 2010). «100 Greatest Singers of All Time». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 5. august 2024.
- ^ a b c Historien om rock. xx: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518184.
- ^ a b c d e McKay, George (2018). «Skinny blues: Karen Carpenter, anorexia nervosa and popular music». Popular Music. 1 (engelsk). 37: 1–21. ISSN 0261-1430. doi:10.1017/S026114301700054X. Besøkt 30. august 2023.
- ^ a b c Jarman-Ivens, Freya (2011). «Karen Carpenter: America’s Most Defiant Square». I Jarman-Ivens, Freya. Queer Voices: Technologies, Vocalities, and the Musical Flaw (engelsk). Palgrave Macmillan US. s. 59–93. ISBN 978-0-230-11955-0. doi:10.1057/9780230119550_3. Besøkt 30. august 2023.
- ^ a b Saukko, Paula (2006). «Rereading Media and Eating Disorders: Karen Carpenter, Princess Diana, and the Healthy Female Self». Critical Studies in Media Communication. 2 (engelsk). 23: 152–169. ISSN 1529-5036. doi:10.1080/07393180600714539. Besøkt 30. august 2023.
- ^ Schmidt, R. L. (2011). Little girl blue: the life of Karen Carpenter. Chicago Review Press.
- ^ Jones, Chris (24. desember 2015). «Stuff of dreams: Karen Carpenter's voice». chicagotribune.com. Besøkt 14. oktober 2021. «It hit notes with such surety. Its evocative lower register had a richness that no female pop singer ever has matched. But most important of all, it was such a guileless instrument.»
- ^ a b «How Karen Carpenter's Death Changed the Way We Talk About Anorexia». Time (engelsk). 23. mai 2016. Besøkt 14. oktober 2021. «In her TIME obituary, the magazine called her the “dulcet-voiced singing half, opposite her pianist-arranger brother Richard, of the squeaky-clean Carpenters.” .... While her voice, a lush contralto, stayed strong, critics took note of her increasingly bony frame.»
- ^ Hodgkinson, Will. «Richard Carpenter: ‘Karen could have done so much more’» (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 14. oktober 2021.
- ^ Sweeting, Adam. «The Life of Karen Carpenter by Randy L Schmidt» (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 14. oktober 2021.
- ^ Hoyle, Ben (6. desember 2018). «Richard Carpenter: ‘The cultural impact of the Carpenters would make a great doctoral thesis’». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 14. oktober 2021. «Karen Carpenter's pure, heart-rending contralto vocals soared»
- ^ «Non-Classical Contraltos #12: Karen Carpenter». Contralto Corner (engelsk). Besøkt 14. oktober 2021.
- ^ «Stuff of dreams: Karen Carpenter's voice». Chicago Tribune. 24. desember 2015. Besøkt 30. august 2023.
- ^ Cubin, Jenny (8. desember 2021). «Karen Tongson, Why Karen Carpenter Matters.». Popular Music History. 1 (engelsk). 14: 80–83. ISSN 1743-1646. doi:10.1558/pomh.42896. Besøkt 30. august 2023.
- ^ Liggett, Arline (1989). Skjønnhetens tyranni. Oslo: Cappelen. ISBN 8202119952.
- ^ Baxter, P. M. (1987). Anorexia Nervosa and Bulimia: A Resource Guide. Reference Services Review, 15(2), 77-83.
- ^ Clancy, Erin (4. mars 2022). «‘I feel fat when I feel fat’: affective forces of trauma in anorexia and bulimia». Gender, Place & Culture. 3 (engelsk). 29: 303–322. ISSN 0966-369X. doi:10.1080/0966369X.2021.1873741. Besøkt 5. august 2024.
- ^ Barrios, Greg (23. oktober 1983). «Carpenter:'This Album is Karen's'». Los Angeles Times. s. 5 Calendar – via Newspapers.com.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Karen Carpenter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Karen Carpenter på Internet Movie Database
- (en) Karen Carpenter hos The Movie Database
- (en) Karen Carpenter på Discogs
- (en) Karen Carpenter på MusicBrainz