Laplace-operator er en differensiell vektor-operator i matematikk, definert som divergensen til gradienten til en funksjon i et euklidsk rom. Laplace-operatoren anvendt på en funksjon skrives som regel som , eller , der er nabla-operatoren[1].
Definisjon
Laplace-operatoren er en andreordens differensialoperator som i kartesiske koordinater er gitt ved:
Merk at må være to ganger deriverbar og at er definert ved:
Forskjellige koordinatsystem
Hvordan Laplace operatoren uttrykkes, avhenger av koordinatsystemet.
To dimensjoner
I et kartesisk koordinatsystem er Laplace operatoren gitt ved
der og er standard kartesiske koordinater i -planet.
I et polarkoordinatsystem er Laplace operatoren gitt ved
der er avstand fra origo og er vinkel i forhold til det man vil kalle -aksen i et kartesisk koordinatsystem.
Tre dimensjoner
I et kartesisk koordinatsystem er Laplace operatoren gitt ved
der , og er standard kartesiske koordinater i -rommet.
I sylinderkoordinater er Laplace operatoren gitt ved
der er avstand fra origo til projeksjonen i -planet, er vinkel i forhold til det man vil kalle -aksen i et kartesisk koordinatsystem, og er høyden.
I kulekoordinater er Laplace operatoren gitt ved
der er avstand fra origo og angir vinkelen.
Se også
Referanser
- ^ Weisstein, Eric W. «Laplacian». Besøkt 15. september 2016. From MathWorld--A Wolfram Web Resource.
Oppslagsverk/autoritetsdata | Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · MathWorld · GND · LCCN · NDL |
---|