Multimodalitet
Multimodalitet betegner meningsskaping gjennom en kombinasjon av to eller flere typer tegnsystemer. Termen betyr "på mange måter". En modalitet er altså en måte å skape mening på; en ressurs for kommunikasjon.
Multimodalitet står i motsetning til ideen om "monomodalitet" som lenger har preget vesten, især i skole og akademia. Kommunikasjon har blitt behandlet som om å involere kun ett tegnsystem, som hvert har sin egen disiplin: Språkvitenskapen studerer språk, musikkvitenskapen studerer musikk, i geste-studier i psykologi studeres kroppsspråk osv. Dagens kommunikasjonsformer, særlig som følge av utviklingen innen web-teknologi, har fremkalt en bevissthet om at ulike typer tegnsystemer virker sammen i kommunikasjon.
Multimodale tekster benevnes i det nåværende læreplanverket for skolen, kunnskapsløftet, for "sammensatte tekster". I samtidens tekstkultur er multimodale, eller sammensatte tekster å finne over alt: I reklameannonser, avisartikler, bildebøker, SMS-meldinger og lærebøker så vel som i matoppskrifter og julekort er visuelle bilder en integrert del av måten vi skaper og formidler mening på. I musikkvideoer og reklamefilmer er også det auditive sentrale elementer.
Multimodalitet har det siste tiåret fått stor oppmerksom i språkvitenskapelig og semiotisk forskning. Sentrale teoriutviklere har vært Gunther Kress og Theo van Leeuwen.[1]
Referanser
- ^ Kress, Gunther; van Leeuwen, Theo (2001). Multimodal Discourse: The Modes and Media of Contemporary Communication