Nakkesleng

Nakkesleng eller whiplash (av eng. piskesnert), er en type slengskade som kan oppstå når hode og nakke beveges (slenges) raskt bakover (hyperekstensjon) og (så) forover. Denne typen slengskade oppstår først og fremst når man blir påkjørt bakfra i bil. Ved en frontkollisjon skjer slengbevegelsen i omvendt rekkefølge. Hvor omfattende skade som oppstår avhenger av hvor kraftig slengbevegelsen blir.

Nakkesleng følger som regel av overstrekning av muskler, leddbånd, blodårer og nerverøtter i nakke/hode-regionen. Dette kan gi symptomer i form av smerter og innskrenket bevegelighet i nakken/hodet. I noen tilfeller kan nakkeslengen før til tildels kraftig hodepine, svimmelhet, smerter i skuldre og armer og svelg. Brudd og luksasjoner av nakkevirvler kan også forekomme. Akutt hodepine etter nakkesleng oppstår innen sju dager og går normalt over i løpet av tre måneder. Hodepine som varer ut over tre måneder kalles vedvarende hodepine etter nakkesleng. Hodepine etter nakkesleng klassifiseres ifølge ICHD-3 i gruppen hodepine knyttet til hode- og/eller nakke traume, henholdsvis under punkt 5.3 (akutt) og 5.4 (vedvarende). Dette er sekundære hodepiner.^[1]

Skader etter nakkesleng kan kartlegges gjennom forskjellige undersøkelser av nakken og hodet. Noen får mer varige plager i form av nakke- og hodesmerter, og noen kan også få psykiske lidelser. I mange tilfeller er det vanskelig å skille mellom reelle forandringer i nervesystemet og forandringer som skyldes andre smerter.

Man har sett at ved en nakkeslengskade settes ofte de indre stabiliserende musklene ut av spill og det blir en ubalanse mellom indre og ytre muskulatur. Det ytre globale systemet prøver dermed å ta over stabiliserende funksjon, og blir derfor ofte overbelastet. Dette kan føre til muskulære smerter og spenningshodepine. Øvelser kan være med på å få i gang signalføring til indre stabiliseringsmuskulatur slik at denne blir «skrudd på» og det muskulære samarbeidet gjenopprettes.

• v
• d
• r

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.