Parabolitobius : Utseende, Levevis, Systematisk oversikt, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

Parabolitobius

Parabolitobius
Parabolitobius inclinans, denne arten forekommer i Norge
Nomenklatur
Parabolitobius Li, Zhao & Sakai, 2000
Populærnavn
dråpekortvinger^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Kortvinger
Underfamilie		Dråpekortvinger
Økologi
Antall arter:		10
Utbredelse:		Palearktis
Inndelt i

Parabolitobius er en slekt av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).^[2] De er små til middelsstore, som oftest glatte og blanke biller som kan kjennes på et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode.

Utseende

Middelsstore, lange og smale, blanke, gjerne brokete fargede kortvinger. Slekten skiller seg fra flere lignende slekter på at dekkvingene er fint hårete. Hodet er rundet med middelsstore fasettøyne, antennene foprholdsvis lange og tynne. Pronotum er stort, rundet og hvelvet, det bredeste avsnittet av kroppen. Dekkvingene er jevnbrede, omtrent så lange som pronotum. Bakkroppen er lang og sylindrisk. Bakbeina er ganske lange med lange fotledd.

Levevis

Mange av artene er skogsinsekter som er knyttet til sopp, både hattsopper og poresopper (kjuker). Både de voksne billene og larvene kryper rundt på og inne i soppen, der de trolig spiser andre insekter, særlig larver av soppmygg og andre tovinger. Siden byttedyrene (og soppen) er mest aktive om høsten er de fleste artene i denne gruppen høstaktive. Dråpekortvingene flyr godt og treffes ofte flyvende.

Systematisk oversikt

Artene ble tidligere plassert i slekten Bolitobius.

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
    - Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
      - Underfamilien dråpekortvinger, Tachyporinae MacLeay, 1825
        Gruppe Mycetoporini C.G. Thomson, 1859 ^[3]
        Slekten Parabolitobius Li, Zhao & Sakai, 2000 ^[4] - 13 arter, Palearktis
        Parabolitobius barnevillei (Pandellé, 1869)
        
        Parabolitobius dimidiatus (Reitter, 1888)
        
        Parabolitobius formosus (Gravenhorst, 1806)
        
        †Parabolitobius groehni (Schülke, 2000)^[5]
        
        Parabolitobius haematicus (Baudi di Selve, 1870)
        
        Parabolitobius inclinans (Gravenhorst, 1806) - forekommer i Norge, vanligst på Vestlandet
        
        Parabolitobius libanicus (Fagel, 1968)
        
        Parabolitobius ponticus (Fagel, 1968)
        
        Parabolitobius prolongatus (Sharp, 1888)
        
        Parabolitobius sicilianus (Luze, 1911)
        
        Parabolitobius sinensis Yin & Li, 2019
        
        Parabolitobius yezoensis Li, Zhao & Sakai, 2000

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. november 2020. Besøkt 24. november 2020.
^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 24. november 2020. Besøkt 24. november 2020.
^ Thomson, C.G. 1859: Skandinaviens Coleoptera, synoptiskt bearbetade. Tom. I. Lund: Berlingska Boktryckeriet, [5] + 290 pp.
^ Li, L-Z., Zhao, M-J. & Sakai, M. 2000. A new genus of the subfamily Tachyporinae (Coleoptera, Staphylinidae) with description of a new species from Japan. Japanese journal of systematic entomology 6(1): 11–18.
^ Schülke, M. (2000) Eine neue Art der Gattung Bolitobius Leach in Samouelle aus dem Baltischen Bernstein (Col., Staphylinidae, Tachyporinae). Entomologische Nachrichten und Berichte 44 (2): 101-103.