Philippe Bär
Philippe Bär | |||
---|---|---|---|
Født | Ronald Philippus Bär 29. juli 1928[1] (96 år) Manado | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1959–), katolsk biskop (1982–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Philippe Bär på Commons |
Philippe Bär O.S.B. (opprinnelig Ronald Bär; født 29. juli 1928 i Manado i Nederlandsk Øst-India) er emeritert katolsk biskop av Rotterdam og det nederlandske militærordinariat.
Liv og virke
Bakgrunn
Ronald (Philippe) Bär ble født i Manado på øya Celebes i Nederlandsk Øst-India, i en nederlandsk familie av den reformerte tro. Under den japanske okkupasjon av Nederlandsk Øst-India i andre verdenskrig ble han internert, skilt fra foreldrene, i en fangeleir for gutter.
Etter krigen dro han til Nederland. Han studerte protestantisk teologi ved Universitetet i Utrecht, men sluttet seg deretter til den gammelkatolske kirke i Nederland og studerte en kort tid ved det gammelkatolske seminaret i Amersfoort Der var han klassekamerat av Antonius Jan Glazemaker; han ble senere gammelkatolsk erkebiskop av Utrecht fra 1982 til 1999.
I 1954 konverterte han til katolisismem og gikk kort tid etter inn i benediktinerklosteret Chevetogne i Belgia. Han tok klosternavnet Philippe. Den 29. desember 1955 avla han sine høytidelige ordensløfter.
Prest benediktinerprest
Philippe Bär ble ordinert til prest den 26. juli 1959.
Hjelpebiskop i Rotterdam
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærbiskop av Leges og hjelpebiskop i Rotterdam den 15. januar 1982.
Biskopen av Rotterdam, Adrianus Johannes Simonis, ordinerte ham til biskop den 27. desember samme år; medkonsekratorer var Martien Antoon Jansen, emeritert biskop av Rotterdam, og Theodorus Henricus Johannes Zwartkruis, biskop av Haarlem.
Den 22. november 1982 ble han utnevnt til militærprest for det nederlandske militærvikariatet- Med opphøyelsen til militærordinariat den 21. juli 1986 ble han den første biskopen av dette militærordinariatet.
Biskop av Rotterdam
Den 19. oktober 1983 ble han utnevnt til biskop av Rotterdam.
Han trakk seg fra begge sine embeder den 13. mars 1993, i en alder av 64 år. Dette kom brått på, men en avis pekte på at det hang sammen med rykter om homoseksuelle kontakter.[2]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Paolo Giobbe (1880-1972) *1925
- Kardinal Bernardus Johannes Alfrink (1900-1987) *1951
- Kardinal Adrianus Johannes Simonis (1931-2020) *1971
- Biskop Philippe Bär (1928-) *1982[3]
Litteratur
- Langs wegen van barmhartigheid. Gesprekken met bisschop Bär, Daphne Schmelzer e.a. 1996, ISBN 9789040098130
Referanser
- ^ katolsk hierarki ID bar[Hentet fra Wikidata]
- ^ Henk Mulder. "De sex en de machinaties in het Rolduc van Gijsen". De Volkskrant, 31. august 1999.
- ^ catholic-hierarchy.org bar, lest 22. juni 2024