Prednisolon
Systematisk (IUPAC)-navn | |||
17-hydroksy-17-(2-hydroksyacetyl)-10,13-dimetyl- 7,8,9,10,12,13,14,15,16,17-dekahydro-6H- cyclopenta[a]fenantrene-3,11-dion | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | 50-24-8 | ||
---|---|---|---|
ATC-nummer | C05AA04, H02AB06, D07AA03, S02BA03, R01AD02, D07XA02, S01CB02, S03BA02, A07EA01, S01BA04 | ||
PubChem | 5755 | ||
DrugBank | DB00860 | ||
ChemSpider | 5552 | ||
Kjemiske data | |||
Formel | C₂₁H₂₈O₅ | ||
Molmasse | 360,194 g/mol | ||
SMILES | CC12CC(C3C(C1CCC2(C(=O)CO)O)CCC4=CC(=O)C=CC34C)O | ||
Farmakokinetiske data | |||
Metabolisme | lever | ||
Halveringstid | 1 time | ||
Terapeutiske data | |||
Lovlig status | C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO) | ||
Klassifisering | Syntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt |
Prednisolon er et legemiddel, et syntetisk glukokortikoid som brukes i behandlingen av en rekke inflammatoriske tilstander . Prednison er et legemiddel som omdannes til prednisolon i leveren etter peroralt inntak.
Enkelte bruker begrepet prednisolon som en betegnelse på glukokortikoider eller kortikosteroider («steroider») generelt, men dette er upresist.
Farmakologiske og terapeutiske egenskaper
For virkningsmekanisme og bivirkninger se artikler om glukokortikoider og steroidhormoner.
Historikk
Prednison ble oppfunnet tidlig på 1950-tallet da Arthur Nobile (1920- ) ved legemiddelfirmaet Schering viste at bivirkningene av kortison (vannretensjon, høyt blodtrykk og muskelsvakhet) kunne reduseres ved å oksidere medikamentet ved hjelp av mikrober. Prednison ble lansert av Schering på 1960-tallet.
Tilgjengelige preparater
Prednisolon finnes i en rekke formuleringer til behandling av flere ulike tilstander:
- Tabletter: Prednisolon
- Øyedråper: Ultracortenol
- Hemoroidemiddel: Scheriproct
- Klyster til bruk ved inflammatorisk tarmsykdom: Pred-Clysma
Kilder
- Norsk legemiddelhåndbok om prednisolon
- v
- d
- r