Slaget ved la Drang
Slaget ved la Drang | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Vietnamkrigen | |||||||
Soldater fra 1/7th Cavalry blir satt inn fra et UH-1 Huey ved LZ X-Ray | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
USA Sør-Vietnam | Nord-Vietnam, FNL | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Hal Moore | Nguyen Huu An | ||||||
Styrker | |||||||
900 (på bakken) | 2 000 | ||||||
Tap | |||||||
X-Ray: 79 døde 121 sårende Albany 155 døde 126 sårede | ukjent | ||||||
Ia Drang Slaget ved la Drang (Sør-Vietnam) |
Slaget ved Ia Drang var det første større slaget mellom den amerikanske hæren og den nordvietnamesiske folkehæren under Vietnamkrigen. Slaget fungerte som en prøve på den amerikanske doktrinen om luftmobilitet, hvor infanteristyrker på bataljonsstørrelse ble transportert til slagmarken ved hjelp av helikoptre.
Kampene sto rundt de to landingsonene med kodenavn «X-Ray» og «Albany» i dagene 14.–18. november 1965 nordvest for Plei Me i det sentrale høylandet i Sør-Vietnam, rundt 55 km sørvest for Pleiku. Slaget har navn etter Drang-elven som går gjennom dalen nordvest for Plei Me, hvor kampene sto.
Bakgrunn
Utover 1965 hadde FNL og de nordvietnamesiske styrkene sikret seg kontroll over det meste av det sentrale høylandet nordøst for Saigon, og bygget opp sterke militære strukturer som truet den sørvietnamesiske hovedstaden. Disse styrkene var vel kjent i området etter krigen mot franskmennene i Den første indokinesiske krig ti år tidligere, hvor de blant annet vant det viktige slaget i Mang Yang-passet i 1954. Det var få veier inn i området som var gode nok, for en motoffensiv fra amerikanerne, og dette gjorde området ganske godt sikret mot angrep fra de bakkebaserte styrkene i de sørvietnamesiske styrkene. Den nordvietnamesiske militære oppbyggingen i området, gjorde disse styrkene i stadig større grad i stand til å utføre større militære operasjoner i Sør-Vietnam og truet med å dele Sør-Vietnam i to.
Den amerikanske øverstkommanderende William Westmoreland så at eneste mulighet på å møte denne trusselen var å teste ut den nye doktrinen om luftmobilitet, hvor infanteristyrker på bataljonsstørrelse ble transportert til slagmarken ved hjelp av helikoptre.
Kampene
Oberstløytnant Hal Moore fikk oppdraget med å utforske den militære oppbyggingen i dalen. I forveien hadde en liten gruppe blitt angrepet av nordvietnamesiske styrker i området, og Moores oppdrag var å fjerne denne trusselen. Den var anslått til å utgjøre rundt 50 mann, men dette viste seg å være en stor feilberegning, da tilfangetatte spanere avslørte at det befant seg en hel nordvietnamesisk divisjon i området, rundt 4 000 mann under kommando av general Nguyen Huu An.
Innledningen av kampene gikk etter planen, da den første bølgen av helikoptre kom fram og tilbake uten å møte motstand. Den første motstanden kom da Moore og deler av B-kompaniet skulle sendes inn, og den nordvietnamesiske styrken var mange ganger sterkere enn de amerikanske styrkene som var på plass. En tropp i denne styrken ble avskåret i to dager, og da denne ble gjenforenet med de resterende amerikanske styrken, var 9 drepte og 13 sårede av en styrke på 29 mann.
Resten av den amerikanske styrken klarte å holde landingssonen åpen slik at flyforbindelsen kunne opprettholdes.
Den nordvietnamesiske strategien var å ligge så nær de amerikanske styrkene at disse ikke kunne bruke sitt artilleri eller flystøtte uten å true sine egne styrker. Denne taktikken gjorde også at nordvietnameserne kunne utnytte sin tallmessige overlegenhet på bakken.
De nordvietnamesiske styrkene trakk seg unna da amerikanske forsterkninger ankom 18. november, men amerikanerne hadde ikke lyktes i å drive dem ut av de posisjonene som truet hele Sør-Vietnam, men den umiddelbare trusselen om å dele Sør-Vietnam i to var avverget.
En rekke amerikanere ble dekorert for sin innsats under slaget, blant annet ble major Bruce P. Crandall tildelt Medal of Honor for sin innsats, da han fløy til sammen 22 oppdrag i et ubevæpnet helikopter inn i fiendens ild for å hente ammunisjon og forsyninger og evakuere de sårede amerikanske soldatene.
Også den amerikanske krigskorrespondenten for United Press International, Joseph L. Galloway ble senere tildelt Bronze Star for under beskytning ha reddet sårede soldater.
I populærkulturen
Boken We Were Soldiers Once ... And Young av Hal Moore (sjefen for de amerikanske styrkene ved Ia Drang) og Joseph Galloway omhandler slaget. Det samme gjør filmen We Were Soldiers med Mel Gibson, som er basert på boken.
National Geographic Channel har også sendt programmet Day Under Fire: Vietnam War som hovedsakelig fokuserer på dette slaget.
Eksterne lenker
- (en) Battle of Ia Drang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- v
- d
- r
- Fransk Indokina (1887-1954)
- Det vietnamesiske kommunistparti (etabl. 1930)
- Andre verdenskrig (1939–1945)
- Viet Minh (etabl. 1941)
- August-revolusjonen(1945)
- Den første indokinesiske krig(1945–1954)
- Genève-konferansen(1954)
- Demilitarisert sone
- Operasjon Passage to Freedom
- FNL
- Opptakten til Vietnamkrigen
- Slaget om Saigon (1955)
- Hoa Hao-opprøret knust
- Chau Doc-massakren
- Nord-Vietnams invasjon av Laos
- Slaget om Ap Bac
- Kuppet mot Diệm
- Slaget om Hiep Hoa
- Slaget om Chan La
- Angrepet på Pleiku-flybasen
- Bombing av Nord-Vietnam innledes
- Slaget om Song Be
- Slaget om Ba Gia
- Slaget om Dong Xoai
- Operasjon Starlite
- Slaget i Ia Drang
- Slaget om Đức Cơ
- Slaget om Long Tan
- Slaget om Tra Binh Dong
- Operasjon Junction City
- Slaget om høyde 881
- Første slag om Loc Ninh
- Slaget ved Dak To
- Đắk Sơn-massakren
- Slaget om Ban Houei Sane
- Slaget ved Khe Sanh
- Tết-offensiven:
- Kampene om Quang Tri • Slaget om Huế
- Huế-massakren
- My Lai-massakren
- Slaget om Saigon
- Slaget om Lang Vei
- Slaget om Kham Duc
- Slaget om Coral–Balmoral
- Fredsforhandlinger i Paris
- Bombing av Nord-Vietnam avsluttes
- Slaget om Hamburger Hill
- Slaget om Binh Ba
- Innmarsjen i Kambodsja
- Slaget om Kompong Speu
- Slaget om Prey Veng
- Slaget om ildstøttebasen Ripcord
- Operasjon Ivory Coast
- Slaget om Ban Dong
- Innmarsjen i Laos
- Kinas invasjon av Paraceløyene
- Slaget om Svay Rieng
- Slaget om Jerntriangelet
- Våroffensiven
- Slaget om Phuoc Long
- Slaget om Ban Me Thuot
- Kampene om Hue–Da Nang
- Slaget om Xuan Loc
- Operasjon Frequent Wind
- Saigons fall