Tachinusini

Tachinusini
Tachinus bipustulatus
Nomenklatur
Tachinusini Fleming, 1821
Populærnavn
dråpekortvinger[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Kortvinger
Underfamilie		Dråpekortvinger
Økologi
Antall arter:		ca. 365, 14 arter funnet i Norge
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i

Tachinusini er en gruppe (stamme) av biller som hører til familien kortvinger (Staphylinidae).^[2] De er små til middelsstore, som oftest glatte og blanke biller som kan kjennes på et stort og bredt brystskjold (pronotum) og et forholdsvis lite, rundt hode.

Små til middelsstore (2 – 12 mm), vanligvis glatte og blanke biller. Kroppen er lett flattrykt. Mange arter er ganske fargerike i rødt, gult og svart, andre er rødgule, brune eller svarte. Hodet er temmelig lite og avrundet, antennene er lange og oftest tykkere mot spissen. Palpene er ofte forholdsvis lange, den store slekten Mycetoporus kjennes på at palpenes ytterste ledd er kort og nålefint. Brystskjoldet (pronotum) er stort og hvelvet, vanligvis blankt, ofte med punktgroper der det kan sitte en børste. Dekkvingene er av varierende lengde, parallellsidige, glatte eller fint punkterte og hårete, gjerne glinsende. Dekkvingene har ofte enkeltstående lange børster enten på sidene eller oppe på ryggen. Bakkroppen er vanligvis langstrakt, tett punktert og fint hårete. I alle fall de bakerste bakkroppsleddene har lange, utstående børster ved bakhjørnene. Beina er forholdsvis korte og som oftest gul- eller rødaktige på farge. Deenn gruppen kan kjennes på at de bakerste bakkroppsplatene har fingeraktige utvekster og lange børstehår.

Mange av artene er skogsinsekter som er knyttet til sopp, både hattsopper og poresopper (kjuker). Både de voksne billene og larvene kryper rundt på og inne i soppen, der de trolig spiser andre insekter, særlig larver av soppmygg og andre tovinger. Siden byttedyrene (og soppen) er mest aktive om høsten er de fleste artene i denne gruppen høstaktive. Mange av artene i den artsrike slekten Tachinus er ofte å finne ved gjødsel, spesielt ferske kuruker. De spiser trolig ikke gjødselen, men lever av andre insekter de finner der. Disse artene er tallrike der det beiter husdyr i sommerhalvåret. Dråpekortvingene flyr godt og treffes ofte flyvende.

Gruppen er nylige blitt omdefinert ^[3] ved at noen slekter er flyttet fra Tachyporini til Vatesini, en annen gruppe slekter er slått sammen med slektene før plassert i Megarthropsini til en ny stamme, Tachinusini.

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
      • Familien kortvinger (Staphylinidae) Latreille, 1802
        • Underfamilien dråpekortvinger, Tachyporinae MacLeay, 1825
          • Gruppen Tachinusini Fleming, 1821
            • • Slekten Austrotachinus Steel, 1956 - én art, Australia
              • Slekten Lacvietina Herman, 2004 ^[4] - 5 arter
              • Slekten Leucotachinus Coiffait & Saíz, 1968 - tre arter
              • Slekten Megarthropsis Cameron, 1919 - 13 arter
              • Slekten Nepaliodes Coiffait, 1977 - 4 arter
              • Slekten Nitidotachinus Campbell, 1993 - 16 arter, Asia
              • Slekten Olophrinus Fauvel, 1895 - 15 arter, Sørøst-Asia
              • Slekten Peitawopsis Smetana, 1992 - 6 arter
              • Slekten Pseudotachinus Cameron, 1932 - 5 arter
              • Slekten Tachinomorphus Kraatz, 1859 - 21 arter, vidt utbredt
              • Slekten Tachinoplesius Bernhauer, 1936 - 9 arter, Afrika
              • Slekten Tachinoporus Cameron, 1928 - én art, Borneo
              • Slekten Tachinoproporus Cameron, 1928 - én art, Borneo
              • Slekten Tachinus Gravenhorst, 1802 – ca. 275 arter, 14 i Norge, vanlige:
                • Tachinus signatus
                • Tachinus laticollis Gravenhorst, 1802

• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

• Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata