Type 72 (motorvognsett)

Type 72
Type 72
2× Type 72 på Sandnes stasjon. Fargene er karakteristiske for disse togene.
Informasjon
TypeElektrisk motorvognsett
LitraBMa + BC + BP + BMb
AkselrekkefølgeBo' 2' 2' 2' Bo'
Sporvidde1 435 mm
ProdusentAnsaldoBreda
Designet avPininfarina
Byggeår2001–2005
Antall bygget36 sett
PassasjererOpptil 635 (306 sitteplasser)
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)85 700 mm
Høyde4 250 mm
Seksjoner4
Egenvekt164,000 t tonn
Totalvekt164 tonn
Hjuldiameter920 mm
Banemotor(er)2× MTA F6 373V
Topphastighet160 km/t
Ytelse3 616 hk
2 655 kW

Type 72 på Commons
Prøvekjøring av trippelsett type 72 i fellesstyring (multippel). 30. mai 2012. Så lange tog kjøres ikke i ordinær persontrafikk. Vikersund stasjon.

Type 72 er et elektrisk motorvognstog bestående av fire vogner.

I Norge er togtypen er per 2016 i bruk på lokalstrekningene Stavanger-Nærbø-Egersund og L1 Spikkestad-Asker-Lillestrøm. Per 10. desember 2023 blir noen togsett lånt bort til L2 Stabekk-Kolbotn-Ski.[1] Togtypen ble satt i drift i løpet av 2002. De 36 togsettene ble designet av Pininfarina og bygget av italienske AnsaldoBreda. Sammenlignet med den eldre type 69 har type 72 større vinduer og elektronisk informasjonssystem, hvor passasjerene også kan avlese utetemperaturen. Togene var de første i Norge med lavgulv (i de to midterste vognene), jf. universell utforming. De har litt bedre plass enn selv de største utgavene av type 69 og har 301 seter, 5 klappseter og ståplasser til 329 personer.[2]

Type 72 kjøres i togsett med 4 vogner. I hver ende er det vogner forbeholdt reisende med måneds-/periodebillett. Disse vognene har også førerhus som gjør at togsettene slipper å snu ved endestasjoner (f.eks. Stavanger stasjon). En av de to vognene i midten er alltid betjent og har også toalett (tilpasset funksjonshemmede). Hvert togsett har omtrent like mange sitteplasser i hver kjøreretning. Opptil tre togsett kan multippelkobles, men plattformene ved norske stasjoner er for korte for flere enn to sett. Dobbeltsett brukes ofte, vesentlig i rushtidene.

Historikk

De første togsettene ble bestilt i 1999 og ble levert til Drammen havn i 2002 med lasteskip fra Italia. De fire første togsettene kom i drift på Jærbanen i november 2002. Togtypen hadde noen barnesykdommer, men har vist seg betydelig mer vellykket enn f.eks. trikketypen SL-95 fra samme leverandør – bl.a. ved at de er mer driftssikre og forholdsvis støysvake. Da NSB etter hvert fikk behov for flere tog, vedtok styret i 2008 heller å satse på Stadler FLIRT.

27. mars 2006 ble det siste Type 72-settet levert til NSB.

Spesifikasjoner

  • Lengde: 85,7 m
  • Nettovekt: 164,2 tonn
  • Sitteplasser: 301 + 6 klappseter
  • Maksimal hastighet: 160 km/t

Referanser

  1. ^ Vy presse/ukjent (udatert). «Rute endringer VY 10. desember 2023». VY. Besøkt 12. desember 2023. «Rute endringer og info der det står om at L1 og L2 bytte-låner togsett» 
  2. ^ https://www.norsketog.no/tog/type72

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Jernbanemateriell i Norge
Damplokomotiver
NSB
smalspor
  • I
  • II
  • III
  • IV
  • V
  • VI
  • VII
  • VIII
  • IX
  • X
  • XI
  • XII
  • XIII
  • XIV
  • XV
  • XVI
  • XVII
  • XVIII
  • XIX
  • XX
  • XXI
  • XXII
  • XXIII
  • XXIV
  • XXV
  • XXVI
NHJ
UHB
S&T
  • 9
  • 10
  • 11–15
  • 9922
V.B.
DIOC
  • A1–A2 (Type 53)
  • A3–A4 (Type 54)
  • A5–A6 (Type 55)
  • B1–B4 (Type 56)
Rj.B.
  • 1 «Valdresmerra»
  • 2 (Type 37)
  • 3 (Type 38)
  • 4 «Odin»
  • 336, 344
Elektriske lokomotiver
S&T
Rj.B.
NSB
Øvrige
Diesellokomotiver
NSB
Øvrige
Skiftetraktorer
NSB, bensin
  • Skb 201
  • Skb 202
  • Skb 203
  • Skb 204
  • Skb 209
NSB, batteri
NSB, diesel
Øvrige
Motorvogner
Elektrisk
  • S&T 4
  • S&T 5–6
  • 62
  • 64
  • 65
  • 66
  • 67
  • 68
  • 69
  • 70
  • 71
  • 72
  • 73
  • 74
  • 75
  • 78
  • N05
  • N06
  • N10
Bimodal
  • 76
  • N11
Forbr.motor
  • 83
  • 86
  • 87
  • 88
  • 91
  • 92
  • 93
  • Y1
  • Y7 (89)
Personvogner
Annet materiell
Se også: Det norske litrasystemet i jernbanen   –   Kategori:Jernbanemateriell i Norge
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata