Hans Heiberg
Hans Heiberg | |||
---|---|---|---|
Født | 28. jan. 1904 Oslo | ||
Død | 6. des. 1978 (74 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, journalist, skribent, litteraturkritiker, biograf, oversetter | ||
Far | Jacob Vilhelm Rode Heiberg | ||
Søsken | Edvard Heiberg Minna Heiberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Mot Dag | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Bokhandlerprisen (1968) Norsk kulturråds ærespris (1973) St. Olavs Orden | ||
Hans Heiberg på Commons |
Hans Dedichen Heiberg (1904–1978) var en norsk kritiker, forfatter og teatersjef.
Liv og virke
Etter examen artium 1922 studerte han til cand.jur. 1927 mens han var aktiv i Mot Dag og skrev for Omnibus og teaterspalten i Norges Kommunistblad. I flere år arbeidet han som utenrikskorrespondent til Storbritannia og Irland (1929), Finland (1930), Japan og Kina (1932). Fra 1931 til 1940 var han litteraturkritiker i Arbeiderbladet. «Mot slutten av den annen verdenskrig skrev han en rekke illegale opprop under signaturen Frimand, ble arrestert og satt på fangeleiren på Grini».[1] Fra 1945 til 1952 arbeidet han som litteratur- og teaterkritiker i Verdens Gang. I VG var han også kulturredaktør. Fra 1952 til 1973 var han sjef for NRK Radioteatret, og fra 1946 til 1965 var han formann i Den Norske Forfatterforening der han gjorde et stort arbeid for å bedre forfatternes kår.. Han gav ut to skjønnlitterære bøker og skrev også skuespill og noen kunstnerbiografier, blant annet Ibsenbiografien …født til kunstner, som han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for i 1969 og fikk Bokhandlerprisen for i 1968. Boka har kommet i mange nyutgivelser, senest i 2003, og den er også oversatt til svensk og engelsk. Han introduserte kriminalhørespill i NRK og oversatte selv svært mange, blant andre Dickie Dick Dickens.
Han var sønn av rådmannen i Oslo, Jacob Vilhelm Rode Heiberg (1860–1946) og Christiane Jeanette Aimée Dedichen (1872–1959). Hans bror var arkitekten Edvard Heiberg (1897–1958) som etablerte seg i Danmark.
Utmerkelser
- Fritt Ords honnør 1979 (posthumt) for «kraftfull, evnerik og uredd – men aldri uansvarlig – bruk av det frie ord gjennom 50 år»
- St. Olavs Orden, kommandør i 1973
- Norsk kulturråds ærespris 1973
- Nordisk råds litteraturpris, nominert 1969 for «…født til Kunstner»
- Bokhandlerprisen 1968 for «…født til Kunstner»
Verv
- Den Norske Forfatterforening, formann 1946-1965
- Norges kunstnerråd, styremedlem 1946–1949 og 1956–1961
- Norsk kulturråd, styremedlem 1965–1972
- Riksteatret: Styreformann fra opprettelsen 1949 frem til 1968.
- Teater- og musikkritikerlaget, formann 1947–1949
- De norske teatres forening, formann 1962–1964
- Norsk Teaterunion, viseformann og formann 1949–1953 og 1961–1967
Skuespill
Bibliografi
- 1931 Gutten i jacket, roman (Aschehoug, Oslo)
- 1934 Ta den ring og la den vandre, roman (Aschehoug, Oslo)
- 1950 Peilinger: artikler om nitten norske skribenter (Aschehoug, Oslo)
- 1967 …født til kunstner: et Ibsen-portrett (Aschehoug, Oslo)
- 1972 Så stort et hjerte: Henrik Wergeland (Aschehoug, Oslo)
- 1974 Thomas Kingo: Som den gyldne soel frembryder, i utvalg ved Hans Heiberg.
Se også
Referanser
- ^ https://nbl.snl.no/Hans_Heiberg
Eksterne lenker
- (no) Hans Heiberg hos Sceneweb
Forrige mottaker: Kristian Kristiansen og Tarjei Vesaas | Vinner av Bokhandlerprisen delt med Odd Eidem (1968) | Neste mottaker: Finn Alnæs og Richard Herrmann |
Forrige mottaker: Klaus Egge | Norsk kulturråds ærespris (1973) | Neste mottaker: Hans J. Henriksen |
- v
- d
- r
- Hans Heiberg (1979)
- Philip Houm
- Hermod Skånland og Anne Ma Ødegaard (1980)
- Ikke utdelt (1981)
- Hans Børli (1982)
- Ikke utdelt (1983)
- Arvid Hanssen
- Lars Roar Langslet
- Alf Steinsøy og Anne-Lisa Amadou (1984)
- Johs. Andenæs
- Carsten Smith og Dag Sørli (1985)
- Åge Rønning
- Odd Kvaal Pedersen
- Radio Immigranten og Anders Bratholm (1986)
- Peter Wessel Zapffe
- Harald L. Tveterås
- Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen (1987)
- Barthélemy Niava (1988)
- Hå Gamle Prestegard
- Espevær Husmorlag og Thomas Thiis-Evensen (1989)
- Jahn Thon
- Egil Bakke
- Edvard Beyer
- Elisabeth Gording
- Bestemødrene foran Stortinget og Sidsel Mørck (1990)
- Stiftelsen Aur Prestegård (1991)
- Odd Abrahamsen
- Arquebus krigshistorisk museum
- Svein Ellingsen
- Erik Hillestad og Egil Hovland (1992)
- Jon Godal
- Sverre Ødegaard
- Arild Haaland
- Dagmar Loe og Anne-May Nilsen (1993)
- Carl Fredrik Thorsager og Helga Arntzen (1994)
- Harald Noreng og Hans P.S. Knudsen (1995)
- Kari Risvik
- Kari Vogt
- Christian Norberg-Schulz
- Rune Slagstad
- Cato Guhnfeldt
- Axel Jensen og Knut Wigert (1996)
- Nasa Borba (1997)
- Kristin Brudevoll
- Erik Dammann og Ørnulf Ranheimsæter (1998)
- Aldo Keel (1999)
- Tor Bomann-Larsen
- Hans Fredrik Dahl
- Geir Hestmark
- Geir Kjetsaa
- Torill Steinfeld
- Jan Otto Hauge
- Reidar Hirsti
- Ivan Kristoffersen
- Arve Solstad og Kadra (2000)
- Åsne Seierstad (2001)
- Ottar Brox og Åge Hovengen (2002)
- Willy A. Kirkeby (2003)
- Kristian Ottosen (2004)
- Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid (2005)
- Tom Martinsen (2006)
- Janet Garton
- Ljubiša Rajić
- Ebba Haslund
- Sissel Benneche Osvold og Niels Chr. Geelmuyden (2007)
- Arnhild Lauveng (2008)
- Erik Fosse og Mads Gilbert
- Else Michelet (2009)
- Harald Eia
- Bjørn Vassnes og Dag O. Hessen (2010)
- Odd S. Lovoll (2011)
- Valerie Louhibi (2012)
- Nina Johnsrud (2012) Per Edgar Kokkvold (2013)
- Flemming Rose og Vebjørn Selbekk (2015)
- Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi (2016)
- (2017) Leo Ajkic
- Amina Bile
- Nancy Herz og Sofia Srour
- (2018) Simon Malkenes
- (2019) Levi Fragell
- (2020) Sara Johnsen og Pål Sletaune
- (2021) Utøya og Jørgen Watne Frydnes
- (2022) Lise Klaveness
- (2023) Ella Marie Hætta Isaksen
Portal: Litteratur