Edmund Bourke
Edmund Bourke | |||
---|---|---|---|
Født | 2. nov. 1761[1][2] Saint Croix | ||
Død | 12. aug. 1821[1][2] (59 år) Vichy | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Père Lachaise Grave of Edmond de Bourke | ||
Edmund Bourke på Commons |
Edmund Bourke (født 2. november 1761 i Dansk Vestindia, død 12. august 1821[3] i Vichy i Frankrike) var en dansk diplomat og greve, og var Danmarks representant under forhandlingene som ledet frem til Kielfreden 14. januar 1814.
Liv og virke
Edmund Bourke var født på Saint Croix i dansk Vestindia som sønn av en plantasjeeier med irske aner.[3] Edmund Bourke arvet en anseelig formue etter faren og spilte etter hvert en ikke ubetydelig rolle som dansk diplomat.[3] Derimot hadde familien valgt side i tidligere kongelige intriger i Danmark-Norge, og mistet eiendom og privilegier på St. Croix. Den unge Edmund tilbragte ungdomsårene med studier i Europa, derav noen år i London og deretter København.
I 1789 ble han chargé d'affaires og 1790-92 sendemann ved det polske hoff. Han ble deretter sendt som diplomat til Kongeriket Napoli, og videre i 1797 til Stockholm og i 1801 til Madrid.
I 1814 var han kong Frederik VIs nærmeste fortrolige ved hoffet, og bisto kongen i hans base på Hindsgavl på Fyn med de siste forhandlinger utover desember 1813 og januar 1814, da Karl Johan Bernadotte hadde stoppet felttoget og inntatt dansk Holstein fra sør for å sikre seg avståelse av Norge. Bourke hjalp kongen til å forhandle med østerrikske og britiske sendebud som tilbød seg å megle overfor svenskene. Da Frederik VI den 7. januar 1814 ga de fremmede diplomatene beskjed om at han godtok fredsvilkårene med avståelse av Norge, reiste Bourke fra Fyn til det svenske felthovedkvarter i Kiel. Han fortsatte her forhandlingene i en uke på danskekongens vegne, og det ble Bourke som på vegne av Danmark-Norge,og sammen med svenskenes forhandler Gustav af Wetterstedt, signerte Kieltraktaten 14. januar.
Etter perioden som forhandler under Kielfreden var han utsending ved det engelske hoff og senere ved det franske.[3]
Bourke var ridder av Den hvite ørns orden og innehaver av storkors av Dannebrog.[3]
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Edmond de Bourke, BNF-ID 105644606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Edmund Bourke (1761–1821), SNAC Ark-ID w65c2q86, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Edmund Bourke fra Dansk biografik leksikon
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portaler: Norge i 1814 | Danmark