Peder Olivarius Bugge
Peder Olivarius Bugge | |||
---|---|---|---|
Født | 2. des. 1764[1][2] Holt kommune | ||
Død | 6. des. 1849[3][2] (85 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Københavns Universitet Kristiansand katedralskole Gimle | ||
Far | Søren Bugge | ||
Barn | Frederik Moltke Bugge Søren Bruun Bugge | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Peder Olivarius Bugge på Commons |
Peder Olivarius Bugge (født 2. desember 1764 på Holt nær Tvedestrand, død 6. desember 1849 i Trondhjem) var biskop i Nidaros bispedømme 1803–1842.[4]
Han hadde en sentral rolle i norsk kristenliv og politikk i tiden rundt 1814. På begge felter hadde Bugge sterke meninger som ofte sto i motstrid til hverandre. Han fikk derfor tilnavnet Bifrons, mannen med to ansikter.[4]
Liv og virke
Bakgrunn
Peder Olivarius Bugge var av Bugge-slekten, sønn av sogneprest til Vanse på Lista Søren Bugge. Etter eksamener i København hadde han vært sogneprest på Sjælland, Jylland og Lista før han ble biskop i Nidaros 40 år gammel. Han var far til pedagogen Frederik Moltke Bugge og presten Søren Bruun Bugge samt morfar til kjøpmannen Johannes Christian Piene.[4]
Prest og biskop
Etter eksamener i København hadde han vært sogneprest på Sjælland, Jylland og Lista før han ble biskop i Nidaros i 1803, 40 år gammel.
Fra 1804 var Bugge visepreses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og et par år senere begynte en utstrakt brevveksling med prins Christian Frederik som var preses i selskapet. Da prinsen kom til Norge som stattholder i 1813 knyttet de nære bånd.
Da Riksforsamlingen satt sammen på Eidsvoll var Bugge tilstede etter invitasjon fra prinsen. Bugge var der, sammen med Akershus stifts biskop Bech og regjeringsråd Sommerhielm med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter.[5] Det er ellers ikke klarlagt hva rollen hans var der, og det har blitt hevdet[6] at han var Christian Frederiks spion.[4]
Bugge ble valgt som representant til Stortinget fra Trondheim for perioden 1815–1817.[7]
På det første ordentlige storting 1815-16 møtte Bugge som 1. representant for Trondhjem og valgtes til odelstingspresident og visepresident i Stortinget. I tillegg var han medlem av en rekke viktige komiteer.
Hos Karl Johan stod Bugge til å begynne med alt annet enn i gunst, men det tok ikke særlig lang tid før Bugge hadde forsonet seg med den fransksvenske monarken og de nye tilstander. Karl III Johan ble konge i 1818 var det Bugge som salvet kongen i Nidarosdomen. I talen han holdt under kroningsseremonien ga han kongen æren for Norges frihet, refset folket og formante dem om å bøye seg for Gud og kongen. Talen viste hvilket overveldende inntrykk Karl Johans personlighet hadde gjort på biskopen, men hans ord innbragte den for tvetungethet mistenkte prelat demonstrativt mishag fra hans medborgeres side. Talen førte til at alle vinduene i bispegården ble knust av stenkasting.
Krenket og misfornøyd trakk Bugge seg da tilbake fra politikken.
Bugge ble tildelt Nordstjerneordenen i 1815.
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 144[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CERL Thesaurus, oppført som Peter Oliver Bugge, CERL-ID cnp02053694, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 145[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Peter Olivarius Bugge fra Norsk biografisk leksikon
- ^ Utgave ved Arnet Olafsen og Kr. Birch-Reichenwald (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmakter. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 1.
- ^ Peder Olivarius Bugges forhold til prins Christian Frederik og opphold på Eidsvoll har blitt redegjort for hos Thrap, Daniel (1890). «Peder Olivarius Bugge». Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede. Biografiske Skildringer. 2. Kristiania: Th. Steen. s. 135–150.
- ^ Biografisk informasjon om Peder Olivarius Bugge , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
Eksterne lenker
- (en) Peder Olivarius Bugge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Peder Olivarius Bugge hos Virksomme ord
- (no) Publikasjoner av Peder Olivarius Bugge i BIBSYS
Forgjenger | Luthersk biskop i Nidaros 1803–1842 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portal: Norge i 1814