Jonas Rein
Jonas Rein | |||
---|---|---|---|
Jonas Rein fra Norsk Portræt-Galleri av Christian Tønsberg | |||
Født | 30. jan. 1760[1][2] Sunndal | ||
Død | 21. nov. 1821[1][2] (61 år) Bergen | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker, lyriker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norske Selskab | ||
Jonas Rein på Commons |
Jonas Rein (født 30. januar 1760 i Øksendal på Nordmøre, død 21. november 1821 i Bergen[3]) var en norsk prest, forfatter og eidsvollsmann.
Liv og virke
Bakgrunn
Jonas Rein var født i Sunndal, der faren hans var sokneprest. Han studerte teologi fra 1777 og senere filosofi ved Københavns Universitet og i denne perioden var han aktivt med i Norske Selskab som var blitt stiftet i 1772.[4] Han ble cand. theol. i 1780.
Tidlig karriere
År 1781 var han huslærer hos en godseier i Buskerud, årene 1783-1785 bodde han i Drammen. Deretter bodde han en tid på Kongsberg og hos sin far på Jevnaker. År 1786 gav han ut skuespillet «Hagen og Axel». Året etter reiste han til København for å søke embete, både som prest og lærer. Her var ham i de kommende årene, som i studentiden, aktiv i Det Norske Selskab.
Prest
Etter hjemkomsten til Norge var han i noen år lærer og ble senere utnevnt til sogneprest i Nykirken i Bergen.
Rein ville gjerne bli dikter og fikk gitt ut flere dikt i danske tidsskrifter. I 1802 kom Samlede Digte i to bind ut i København.
Fra 1800 til 1809 var han sogneprest i Eidanger og Brevik i Telemark. Dette var den gangen et felles prestedømme, og Rein hadde egentlig søkt en prestestilling i Statsbygd i Trøndelag. Stillingen han fikk i stedet ble ansett for et bedre embete. Han bosatte seg på Eidanger prestegård, like ved Eidanger kirke. Han skal ha vært svært fornøyd med utnevnelsen til prest i Eidanger og Brevik, men mistrivdes de første par årene, fordi han lengtet til hovedstaden og strevde med sin diktergjerning. Etter hvert skulle imidlertid Grenlandsperioden bli en svært harmonisk tid for Jonas Rein, og danne grunnlaget for hans ry som predikant og taler. Imidlertid viste det seg at prestekallet i Eidanger og Brevik ga ham en anstrengt økonomi, og han søkte seg etter hvert til stillingen som prest i Nykirken i Bergen.[5]
Rein var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der var han 3. representant fra «Bergen Byes Deputerede», og hørte til de fremste i Selvstendighetspartiet.[6][7] Han var en av forsamlingens store talere, og talen 13. mai om Eidsvollsgarantien imponerte selv motstanderne. Han var også forfatter og medredaktør av Den Norske tilskuer fra 1817 til 1821.[8]
Etter Johan Nordahl Bruns død i 1816 innstilte regjeringen ham som ny biskop etter Brun, men kongen valgte å gi embedet til Claus Pavels.[3]
På en yttervegg på Nykirken i Bergen finnes en minneplate som blir bekranset hver 17. mai av sjefen i Nordnæs Bataillon. I 1882 ble en gate på Nygård i Bergen oppkalt etter ham. Jonas Reins gate i Oslo og Reins gate i Kongsberg er også oppkalt etter ham.[9] Det finnes også en Jonas Reins gate i Kristiansund.
Hans sogneprestbolig i Nykirkealmenningen 13 i Bergen er fortsatt bevart.[10]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 707[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jonas_Rein[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914, side 707, digital utgave
- ^ A.H. Winsnes: Det norske selskab : 1772-1812, Aschehoug forlag 1924, bl.a. side 388 ff digital utgave
- ^ Nygaard, Knut; Rein, Jonas (1947). «Eidanger 1800-1809». Jonas Rein: en monografi. Oslo: Gyldendal.
- ^ Biografisk informasjon om Jonas Rein , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
- ^ Jonas Rein fra Eidsvoll 1814
- ^ http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit99/tilskuer.htm Knut L. Espelid: Den Norske tilskuer
- ^ Gater og navn i Kongsberg Arkivert 21. desember 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 391–395. ISBN 978-82-02-44564-5.
Litteratur
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker
- (en) Jonas Rein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Jonas Rein hos Virksomme ord
- (no) Publikasjoner av Jonas Rein i BIBSYS
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker om Jonas Rein
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portal: Norge i 1814