Selvstendighetspartiet
Selvstendighetspartiet | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Leder(e) | Christian Magnus Falsen | ||
Grunnlagt | 1814 | ||
Nedlagt | 20. mai 1814 | ||
Ideologi | Selvstendighetsbevegelse | ||
Politisk posisjon | Ingen | ||
Stortinget | 80 / 112 |
Selvstendighetspartiet (danskepartiet, prinsepartiet, de ilende) var en uformell gruppering av representanter som utgjorde flertallet i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Under diskusjoner om Riksforsamlingens mandat og landets statsrettslige stilling viste det seg at forsamlingen delte seg i to løse grupperinger. Disse blir gjerne kalt selvstendighetspartiet og unionspartiet.
Det er en del usikkerhet rundt motivene til selvstendighetslinjens talsmenn, men gjennomgående var flertallet innstilt på at landet burde være en selvstendig stat med konstitusjonelt monarki som styreform. De fleste var også innstilt på å velge Christian Frederik som ny norsk konge. At han også var tronarving til Danmark, ville i så fall åpne for en mulig gjenforening med nabolandet. Det var neppe noen som ønsket at en ny union da skulle bli en helstat som Danmark-Norge, og et nytt enevelde var utelukket. Ideen om et styresett basert på folkesuverenitet hadde på dette tidspunkt fått bred tilslutning blant de toneangivende medlemmene. En eventuell forening med Danmark måtte i tilfelle bli en personalunion mellom to likeverdige stater. Et sterkere samlende motiv innenfor selvstendighetspartiet var trolig motviljen mot å bli tvunget inn i en union med Sverige på Kiel-traktatens premisser, uten likeverdighet mellom partene.
Selvstendighetspartiet hadde flertallet i forsamlingen, rundt 80 representanter. Christian Magnus Falsen var gruppens fremste talsmann og uformelle leder. Han hadde med seg Georg Sverdrup, Peter Motzfeldt og Wilhelm Frimann Koren Christie. Deres viktigste felles programpost var å bevare Norge som et selvstendig land. De ønsket også å begrense Riksforsamlingens oppgave til å utarbeides en grunnlov og deretter velge en konge. Når dette var gjort, skulle forsamlingen oppløses.
Partiet samlet flertallet av forsamlingens 37 bønder, og disse stemte omtrent som de mer fremstående representantene fra samme amt. De deltok i liten grad i debattene.
Referanser
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Regjeringsrådet/statsrådet i 1814
- Stormannsmøtet på Eidsvoll
- Selvstendighetseden
- Riksforsamlingen
- Liste over eidsvollsmenn
- Selvstendighetspartiet
- Unionspartiet
- Den svensk-norske krigen (1814)
- Stortinget i 1814
- Liste over stortingsrepresentanter 1814
- Spydebergstatsrådet
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portal: Norge i 1814