Slaget ved Matrand
Slaget ved Matrand | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Krigen med Sverige 1814 | |||||||
Kampene ved Skotterud | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Norge | Sverige | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Andreas Samuel Krebs | Karl Pontus Gahn | ||||||
Tap | |||||||
50 døde 64 sårede | 50 døde 126 sårede |
Slaget ved Matrand var et militært slag 5. august 1814 mellom norske og svenske styrker under den svensk-norske krigen i 1814 ved stedet Matrand i Eidskog. Det var den blodigste trefningen i denne krigen, hvor svenskene hadde omkring 50 falne og 126 sårede, mens det på norsk side var det ca. 50 falne og 64 sårede. Dette var det eneste viktige norske seieren under hele krigen, men det bidro til at Norge oppnådde bedre betingelser ved å tre inn i den egentlig uunngåelige unionen med Sverige. Dette var også siste gang norske militære styrker var i strid med en fremmed invasjonsstyrke, inntil den tyske invasjonen i 1940.
Slaget
De svenske styrkene ledet av generalmajor Karl Pontus Gahn hadde 31. juli krysset grensen mot Norge over Charlottenberg og marsjert nordover mot Kongsvinger, men ble stoppet ved Lier skanse syd for Kongsvinger den 2. august av en norsk styrke under kommando av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs, og måtte retirere til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs frem fra Lier for å drive svenskene helt ut av landet.
De svenske forpostene ble tidlig om morgenen 5. august drevet tilbake til Matrand, hvor hovedstyrken var. Der holdt svenskene stand en times tid, men måtte til slutt trekke seg tilbake til Skotterud for ikke å bli omringet. En norsk sidekolonne hadde tatt en lang omvei for å falle svenskene i ryggen og angrep dem ved Skotterud. De svenske styrkene på tilbaketog kom dermed under ild fra to kanter og var dessuten i ferd med å slippe opp for ammunisjon. Gahn innså at de måtte bryte gjennom de norske linjene om de skulle unngå å bli fanget. Med bare bajonettene klarte svenskene å bane seg vei og komme seg tilbake til Sverige.
Bauta
Ved Rv 2 ble det i 1914 reist en minnebauta med følgende inskripsjon: 5 august 1814 - 1914 Obers Krebs -1 baj. av Akh Nat Skarpskytteregiment - Søndenfieldske skiløperbataljon - Bat Stang av 2 Trhj inf regt - Eidsvoll/ Nesiske komp av Akh rid Jægercorps . 3 pundig fotbatteri Kjempet her for fedrelandet[1]
Referanser
- ^ Krebsbautaen
Litteratur
- Per Erik Rastad (1982). Kongsvinger festnings historie. Krigsårene 1807–1814. Kongsvinger.
- v
- d
- r
- Carsten Anker
- Peder Anker
- Peter Anker
- Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
- Frederik Julius Bech
- Christoffer Anker Bergh
- Ludvig Frederik Brock
- Christian Frederik
- Jonas Collett
- Hans Hagerup Falbe
- Johan Friedrich Wilhelm Haffner
- Frederik Gottschalk von Haxthausen
- Poul Christian Holst
- Otto Lütken
- Jacob Nielsen
- Hans H. Rode
- Marcus Gjøe Rosenkrantz
- Johannes Klingenberg Sejersted
- Mathias Sommerhielm
- Georg Sverdrup
- Carsten Tank
- Niels Treschow
- Ole Olsen Amundrød
- Peder Anker
- Ole Rasmussen Apeness
- Peder Paulsen Balke
- Claus Bendeke
- Omund Bjørnsen Birkeland
- Gustav Peter Blom
- Sivert Bratberg
- Thomas Bryn
- Didrich von Cappelen
- Henrik Carstensen
- Wilhelm Frimann Koren Christie
- Peder Jørgen Cloumann
- Johan Collett
- Carl Adolph Dahl
- Jacob Hersleb Darre
- Christian Adolph Diriks
- Niels Fredriksen Dyhren
- Syvert Amundsen Eeg
- Just Henrik Ely
- Jens Erichstrup
- Petter Johnsen Ertzgaard
- Ole Olsen Evenstad
- Jens Schow Fabricius
- Christian Magnus Falsen
- Palle Fleischer
- Richard Floer
- Lars Larsen Forsæth
- Helmer Andersen Gjedeboe
- Brynjel Andersen Gjerager
- Hans Jacob Grøgaard
- Anders Hansen Grønneberg
- Pål Torssønn Harildstad
- Hans Haslum
- Diderich Hegermann
- Andreas Michael Heiberg
- Frederik Heidmann
- Iver Hesselberg
- Hieronymus Heyerdahl
- Peder Pederssønn Hjermann
- Christopher Borgersen Hoen
- Ole Elias Holck
- Christian Horneman
- Peter Ulrik Magnus Hount
- Talleiv Olsson Huvestad
- Enevold Steenblock Høyum
- Ole Svendsen Iglerød
- Lars Johannes Irgens
- Georg Burchard Jersin
- Peder Johnsen
- Erich Haagensen Jaabech
- Andreas Aagaard Kiønig
- Christian Christensen Kollerud
- Thomas Konow
- Arnoldus von Westen Sylow Koren
- Hilmar Meincke Krohg
- Even Thorkildsen Lande
- Jacob Erik Lange
- Thor Reiersen Lilleholt
- Niels Johannesen Loftesnæs
- Gabriel Lund
- Teis Lundegaard
- Anders Lysgaard
- Osmund Andersen Lømsland
- Severin Løvenskiold
- Zacharias Mellebye
- Fredrik Meltzer
- Hans Midelfart
- John Moses
- Frederik Motzfeldt
- Peter Motzfeldt
- Christen Mølbach
- Alexander Christian Møller
- Ole Clausen Mørch
- Nicolai Nielsen
- Hans Hein Nysom
- Lars Andreas Oftedahl
- Christopher Frimann Omsen
- Daniel Frederik Petersen
- Peter Blankenborg Prydz
- Anders Rambech
- Eilert Waldemar Preben Ramm
- Asgaut Olsen Regelstad
- Jonas Rein
- Andreas Rogert
- Jens Rolfsen
- Peder Valentin Rosenkilde
- Gullik Madsen Røed
- Nicolai Scheitlie
- Daniel Larsen Schevig
- Frederik Schmidt
- Peter Schmidt
- Henrik Frederik Arild Sibbern
- Valentin Sibbern
- Hans Jacob Stabel
- Frederik Wilhelm Stabell
- Paul Steenstrup
- Carl Stoltenberg
- Jens Stub
- Georg Sverdrup
- John Hansen Sørbrøden
- Even Thorsen
- Ole Knudsen Tvedten
- Elling Olsson Walbøe
- Herman Wedel-Jarlsberg
- Nicolai Wergeland
- Georg Ulrich Wasmuth
- Lauritz Weidemann
- Gregers Winther Wulfsberg
- Helge Ellingsen Waagaard
- Jacob Aall
- Jørgen Aall
Portal: Norge i 1814